Ikke akkurat Dalai Lama

Kanskje har vi en elite som skriver bøker og bygger opera. Men hvem av dem gjør verden til et bedre sted å være?

Vi er litt desperate akkurat nå. Det ser ikke helt lyst der ute. Vi vil så gjerne finne en stemme. Noen å klamre oss til. Vi roper elite! – og skjønner at vi mangler veivisere. Og veiviserne er der ute, men de har mer enn nok med seg selv. Og har helt glemt sine oppgaver og sitt ansvar.

Så hva gjør vi da?

Jeg tror at svaret er nærliggende. I disse dager feirer vi fødselen til en av historiens største opprørere. Julaften skal vi ha det så koselig og kjekt for da ble det lille Jesusbarnet født. Men det vi glemmer er at her møter vi mannen som tør å sette «eliten» (fariseerne, de skriftlærde) på plass. Han bryter lover og forskrifter og peker på dem som er blitt liggende igjen langs veien. Det er vår plikt å hjelpe.

Vi har som mennesker ansvar – for hverandre. Et ansvar som pålegger oss å lytte til egen samvittighet. Og er vi utstyrt med et særskilt talent har vi naturligvis et enda større ansvar. Mye av vår kultur et utrolig nok tuftet på denne modige mannens framtreden i historien.

Våre potensielle veivisere har glemt det ansvaret som ligger på dem. Det er dette som gjør at de ikke får det til. De har glemt meningen med ord som kjærlighet, ærlighet, integritet. Ordet etikk virker ukjent. Man kan aldri bli del av en genuin elite før man har en etikk, en visjon og en vilje til å bevege verden.

I dag tar vi bare få valg. Og valgene handler mest om å sikre seg selv, pensjonspoengene og boliglånet. Vi er engstelige. Eliten er ikke lenger interessert i å løfte verden framover. Få tør å stå fram for en sak. Apati og vellevnet rår. Det hele er blitt veldig kjedelig.

Kanskje har vi en elite. En gjeng som skriver storartede bøker, bygger opera og flotte bruer. Men hvem av dem gjør alene verden til et bedre sted å være?

Det er ikke dem som beveger verden. Det vet vi for vi har hatt noen av dem – Jesus, Gandhi, Frans fra Assisi, Maximilian Kolbe, Mor Theresa, Dalai Lama, Maria Montessori. For å nevne noen, uvilkårlig. Flere finnes – flere enn vi aner. Det er slike stemmer vi må lete etter. Mennesker som uegennyttig vil gjøre verden til et bedre sted å leve.

HVA ER ELITEN?- Kanskje har vi en elite. En gjeng som skriver storartede bøker, bygger opera og flotte bruer. Men hvem av dem gjør alene verden til et bedre sted å være? spør Nils Krister Larsen. Foto: SCANPIX
HVA ER ELITEN?- Kanskje har vi en elite. En gjeng som skriver storartede bøker, bygger opera og flotte bruer. Men hvem av dem gjør alene verden til et bedre sted å være? spør Nils Krister Larsen. Foto: SCANPIX Vis mer

Jeg er redd en ny elitediskusjon bare vil ende som en ’fallebakke’ med stadig mer navlebeskuing. Og dyrking av eget ego.

Nei, vi skal ikke være redd for kunnskap. Alle må vi tilstrebe kunnskap. Oppgavene verden står overfor er formidable. Og uten tvil er det noen som er mer kunnskapsrike eller kloke enn andre. På disse hviler et ekstra stort ansvar. Å dele av sin innsikt, sin visjon eller tankesett uten at de selv blir hovedfokuset eller heltedyrket.