UNDER THE KILLING CIGARETTE: Ian McCulloch og hans Echo & the Bunnymen stod på scenen på Kontraskjæret i går kveld som headlinere på Oslo Live. Foto: Jonas Pettersen
UNDER THE KILLING CIGARETTE: Ian McCulloch og hans Echo & the Bunnymen stod på scenen på Kontraskjæret i går kveld som headlinere på Oslo Live. Foto: Jonas PettersenVis mer

Ikke akkurat noen kosekanin

Han dissa U2 lenge før det ble hipsterstandard. Og det har Ian McCulloch i Echo & the Bunnymen tenkt å fortsette med.

(Dagbladet): Vokalisten i New Violators, Per Borten, sa det fra Oslo Live-scenen på Kontraskjæret i går; «Gjør dere klare for den beste og smarteste bookingen i hele Festival-Norge. Dette er universtets desidert beste band. Gjør dere klare for Echo & the Bunnymen.»

Det var det mange andre som også syntes på åtti- og nittitallet. Sammen med blant andre Joy Division og The Cure ga Echo & the Bunnymen britiske, bleike og angstfylte tenåringer et eyelinerfylt ansikt.

Misliker fansen I dag er det mange som lar seg inspirere av deres dystre og industrielle lydbilde. Band som Coldplay og The Editors har blitt sitert på at de er store Echo-fans. Det er det dummeste de har gjort.

- Jeg hater alle de bandene som sammenligner seg med oss. Det eneste de prøver på er å høres ut som Echo & the Bunnymen - og det klarer de jo selvfølgelig ikke. Si meg, er det noen som har malt taket i Det sixtinske kapell bedre enn Michelangelo, spør vokalisten og frontfiguren i Echo & the Bunnymen, Ian McCulloch, retorisk overfor Dagbladet.

McCulloch (50) har etter hvert blitt kjent for sin iver etter å gi verbale sleivspark til både nykommere og etablerte artister som Morrissey og Nick Cave.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For spørsmålet som ble gitt dette svaret var om noe helt annet - om hvordan det var å komme tilbake til Oslo etter å kun ha spilt for 300 oppmøtte på Rockefeller i 2001.

Det svarte han ikke på.
  Echo & U2 Bono, U2 og deres samfunnsengasjement derimot, dét fikk McCulloch til å prate.

JOURNALISTPORTRETT: Echo & the Bunnymen-vokalisten Ian McCulloch sammenligner musikken sin med kunst. Da var det kanskje ikke så rart at han insisterte på å tegne journalisten midt under intervjuet. Foto: Jonas Pettersen
JOURNALISTPORTRETT: Echo & the Bunnymen-vokalisten Ian McCulloch sammenligner musikken sin med kunst. Da var det kanskje ikke så rart at han insisterte på å tegne journalisten midt under intervjuet. Foto: Jonas Pettersen Vis mer

- Altså, hvis den mannen der liksom skal redde verden, da kommer jeg til å flytte herfra. Tro meg, det blir jeg. Jeg har mest lyst å drite på det såkalte joshuatreet hans. Jeg klarer ikke si navnet hans en gang, sier McCulloch, mens han bøyer ned hodet i et forsøk på å etterligne høyden til Bono.

U2-vokalisten er 1,65.

U2 og Echo & the Bunnymen ga begge ut debutalbumene sine i 1980. I 1984 fulførte Echo & the Bunnymen sitt magnum opus «Ocean Rain», mens U2 kom med sin «The Joshua Tree» i 1987. U2 havnet som nummer én på Billboard, Echo & the Bunnymen som 87.

Resten er historie. U2 ble verdens største band, mens Echo & the Bunnymen ble et foreløpig oppløst kultband.

Det var for mange vanskelig å forstå hva som egentlig skjedde med bandet som mange trodde var en sikker kommersiell suksess.

DEN ANDRE: Gitarist Will Sergeant sies å være kreativ drivkraft nummer to i bandet. Foto: Jonas Pettersen
DEN ANDRE: Gitarist Will Sergeant sies å være kreativ drivkraft nummer to i bandet. Foto: Jonas Pettersen Vis mer

Med låter på filmmusikken til Hollywood-filmer som «Pretty in Pink» og «The Lost Boys» skulle jo veien til verdensherredømme ligge klar.

At Pete De Freitas, den originale trommisen, døde i en motorsykkelulykke sies å være en av årsakene. At McCulloch kom i ego-konflinkt med gitaristen Will Sergeant sies å være en annen.

Mindreverdige kopier Men Echo & the Bunnymen-vokalisten er ikke overfor Dagbladet videre interessert å gi noe dypere innblikk hva som egentlig skjedde der på slutten av åttitallet, annet enn at de fant tilbake til hverandre i 1997 og har hatt det utmerket sammen siden.

Han vil istedet snakke litt mer om bandkopier - og han bruker fremdeles kunstnermetaforen for å understreke poengene sine.

- Å være en pastisj, det er døden. Ingen vil være en kopi av noe. Det betyr at man er mindreverdig. Det er ingen som går inn på et galleri og leter etter en kopi av Rembrandt. Man vil ha den ekte varen. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor alle vil høres ut som oss. MGMT er heldigvis et band som ikke høres ut som noen andre. Det er et band jeg liker, sier McCulloch og fortsetter:

- Men jeg må jo innrømme det, vi har vært inspirerte av andre band vi også. David Bowie, Velvet Underground, Iggy Pop og Leonard Cohen. Jeg skjønner at det er lett å falle i fella og legge seg litt for nært opp mot det man har hørt mye på. Vi er tross alt bare mennesker.

Vis mer

Det virket nesten som om han vari ferd med å ta tilbake all kritikken han har slengt til sine kolleger i musikkbransjen opp igjennom årene. Men det var altså bare nesten. McCulloch skulle bare ta en slurk vin før han fortsatte på den setningen.

- Men det er vel derfor vi er verdens beste band. Vi falt aldri i den fella.  

Vis mer