Ikke akkurat Oslo Taxi

«Taxi» er en original, fengslende og høyst moderne Romeo og Julie-historie med dystre, politiske overtoner - like mye et oppgjør med nyfascismen som noe annet.

Det er ikke første gang Carlos Saura bedriver politisk kritikk, og ikke første gang han skildrer ungdom i trøbbel. Den virkeligheten han skildrer i «Taxi» er relativt ekstrem, men ikke uten gjenkjennelser.

Unge Paz (Ingrid Rubio) stryker til eksamen, gjør det slutt med kjæresten og klipper håret piggkort - alt vekker bestyrtelse på hjemmefronten. En råtass av en far er drosjesjåfør og bestemmer at hun får kjøre, hun også.

Det betyr innvielse i en verden av luguber karakter, for pappa og noen kolleger driver i hemmelighet og rydder gatene natterstid for «uønskede» elementer. Fargede, homofile, narkomane og prostituerte tas av dage. Også Dani (Carlos Fuentes), sønn av en drosjekollega, vikles inn i virksomheten. Det blir en vanskelig kjærlighet mellom de unge, når han rives med av svineriet og hun slåss mot det.

Saura skildrer en voldelig, urban hverdag med mennesker du kunne sett hvor som helst. Akkurat det er en styrke ved den. Ingrid Rubio har vi sett i Bent Hamers «En dag til i solen». Hun gjør en utmerket rolle i en film som til tider virker litt overspent. Den er også særegent spennende.