DRITTPRODUKT? Noen har et mindre lidenskapelig forhold til Apple-produkter enn andre. Foto: Creative Tools.se/Flickr, etter en Creative Commons-lisens.
DRITTPRODUKT? Noen har et mindre lidenskapelig forhold til Apple-produkter enn andre. Foto: Creative Tools.se/Flickr, etter en Creative Commons-lisens.Vis mer

Ikke alle elsker Apple

Den anonyme bloggen CrApple Store hakker løs på Apples sjel fra innsida.

En gang i tida var Apple kulest i klassen, en elegant underdog kjempende mot den klossete bikkja Microsoft. Til og med Douglas «Hitchhiker's Guide To The Galaxy» Adams var en svoren fan. Men: Fra å være et lite stykke digital motkultur har produkter som iPhone, iPod og iPad nå blitt like normale komponenter i hverdagen som Windows og Word. Apple er bare nok et digert teknologiselskap, og i takt med veksten har flere og flere sprekker blitt synlige.

I året som gikk tok backlashen mot selskapet mange former, med krass kritikk mot både produksjonsforhold og antenneproblemene til iPhone 4. Likevel, få angrep var syrligere enn den anonyme bloggen CrApple Store, som omhandler den mørke siden av Steve Jobs imperium: Apple-butikkene.

- På utsida er Eplet polert, friskt og bra for deg, men spør en hvilken som helst ansatt og de vil fortelle deg at det er pill råttent inni. Jeg tror de blir forbanna på glættheten selskapet viser når de har så mange feil, sier bloggens anonyme forfatter (som vi kaller «Kim» for enkelhetens og kjønnsnøytralitetens skyld) til FREDAG.

Kim, som hevder å ha jobbet i en Apple Store i flere år, kan kort og godt kalles teknobloggernes svar på Linnéa Myhre. Med ektefølt sinne går Kim løs på skillet mellom Apples hippe fasade og realitetene på innsida, ofte med bitende sarkastiske spark mot talentløse butikksjefer, miljøfiendtlig emballasje, produkter som stadig oftere blir returnert på grunn av feil, forferdelige slagord og håpløse kunder. Bloggens åpningsinnlegg taler for seg selv:

«Det første du vil hate er åpningen av en ny butikk. I forhold til all jubelen skulle du tro at det var noe stort på gang, men egentlig er det bare nok en jævla butikk omringet av andre drittbutikker. Alle hoier, jubler og deler ut high-fives i hytt og pine, spesielt til den største taperen av dem alle - jomfruen fremst i køen.»

Å kalle Kim desillusjonert ville vært en grov underdrivelse.

- Jeg ville aldri gått tilbake til å bruke en PC, men produktene til Apple er definitivt verre enn de pleide å være. Folk betaler masse penger for dem, men når nyhetsverdien svinner hen innser de kanskje at de har blitt rana. iPaden er et prima eksempel, den har ikke engang nok RAM til å kjøre iMovie, sier Kim, som i utgangspunktet var en Apple-fan som gledet seg til å jobbe for firmaet.

- Jeg trodde det kom til å være ok å selge et produkt jeg trodde på til folk som tenkte (litt) annerledes. Jeg så for meg at det ville være annerledes enn andre butikker, ved at både de ansatte og kundene ville være mer utdannede av natur. I starten var det sånn, men så fort iPhone kom skiftet fokuset til å pushe enheter, samtidig som kundene og de nyansatte ble idiotiske zombieliknende droner.

Etter at bloggen ble opprettet i starten av desember og ble hausset opp av store nettsteder som Gizmodo og Softpedia vokste den kjapt i popularitet. Kims innboks begynte å fylles opp, alt fra «vi burde gifte oss» til «du burde begå selvmord». Mange av mailene fra misfornøyde kolleger dukket også opp på nettsida. En dag var bloggen plutselig borte.

- All oppmerksomheten ble rimelig overveldende, og jeg antar jeg fikk panikk fordi jeg trodde noe dårlig skulle komme ut av det.

Frykten for søksmål la seg imidlertid kjapt.

- Jeg innså at jeg ikke er verdt å saksøke, og at så lenge jeg ikke gir bort forretningshemmeligheter og salgstall eller direkte fornærmer noen, så er det bare meninger uansett.

Nå er bloggen igjen aktiv, selv om det er uvisst hvor inspirasjonen til nye innlegg skal komme fra. Kim sa nemlig opp Apple Store-jobben for en liten stund siden.

- Butikken ble bare et sted hvor rævhull kunne komme inn og gnåle. Den verste delen av dagen er akkurat før du starter et skift og rekker hånda mot dørhåndtaket. Du lukker øynene, puster dypt inn og frykter de neste ni timene.

- Hvordan føltes det å slutte?

- Jeg trodde enten at jeg skulle eksplodere og be en kunde om å dra til helvete, eller bare ha en sånn dag hvor jeg sier til butikksjefen «vi er ferdige» og gå. Men, jeg nådde grensa av hva den mentale helsa mi kunne tåle og sluttet i stillhet.

CrApple Store kan leses på crapplestore.blogspot.com