Reimene på sekken strammer altfor hardt, og det snurper seg sammen i brystet. Et nytt skoleår med stygge blikk, sårende ord og kanskje fysisk vold. Når mobil og pc slås på er det langt fra bare gladmeldinger å finne. I dag er det første skoledag. Etter en lang sommerferie gleder elevene seg til å møte klassekameratene igjen. Men ikke alle. Ikke de som utsettes for mobbing. For disse elevene er lyden av vekkeklokka forferdelig, den betyr at skolesekken skal på.
Erling Roland ved Universitetet i Stavanger hevder at minst 60 000 elever i grunnskolen og i videregående skole blir mobbet regelmessig. Tallet kan diskuteres, for her er mørketallene store. De har steget i takt med den teknologiske utviklingen. Internett og mobiltelefon har gitt mobberne større spillerom, og offeret kan ikke lenger skjerme seg. Offeret er tilgjengelig hele døgnet, og geografisk avstand er ikke noe hinder.
De siste ti årene har det vært rettet stor oppmerksomhet mot forebygging av mobbing i skolen. Dette er helt klart et viktig arbeid. Mange blir syke av å bli mobbet, så her har vi en stor utfordring. Mobbing blir i dag i første rekke betraktet som et sosialt problem, men må også sees på som et helsemessig problem. Forskning har dokumentert at mobbeofrene ofte sliter med psykiske helseplager som angst og depresjon, og at de har lav selvoppfatning.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger