Reimene på sekken strammer altfor hardt, og det snurper seg sammen i brystet. Et nytt skoleår med stygge blikk, sårende ord og kanskje fysisk vold. Når mobil og pc slås på er det langt fra bare gladmeldinger å finne. I dag er det første skoledag. Etter en lang sommerferie gleder elevene seg til å møte klassekameratene igjen. Men ikke alle. Ikke de som utsettes for mobbing. For disse elevene er lyden av vekkeklokka forferdelig, den betyr at skolesekken skal på.

Erling Roland ved Universitetet i Stavanger hevder at minst 60 000 elever i grunnskolen og i videregående skole blir mobbet regelmessig. Tallet kan diskuteres, for her er mørketallene store. De har steget i takt med den teknologiske utviklingen. Internett og mobiltelefon har gitt mobberne større spillerom, og offeret kan ikke lenger skjerme seg. Offeret er tilgjengelig hele døgnet, og geografisk avstand er ikke noe hinder.

De siste ti årene har det vært rettet stor oppmerksomhet mot forebygging av mobbing i skolen. Dette er helt klart et viktig arbeid. Mange blir syke av å bli mobbet, så her har vi en stor utfordring. Mobbing blir i dag i første rekke betraktet som et sosialt problem, men må også sees på som et helsemessig problem. Forskning har dokumentert at mobbeofrene ofte sliter med psykiske helseplager som angst og depresjon, og at de har lav selvoppfatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte mobbeofre tenker på å begå selvmord, noen gjør dessverre også alvor av dette. Fysiske helseplager hos ofrene kan være problemer med anspent muskulatur, dårlig appetitt og at de er uopplagte og trette.

Mobbing kan også medføre konsekvenser på lang sikt. I én undersøkelse ble elevene fulgt over flere år. Resultatene viste at de som var utsatt for mobbing slet med psykiske helseplager ti år etter at mobbingen var opphørt. Smerten som følger av mobbingen er ikke over selv om mobbingen har stoppet, det kan gjøre vondt lenge etterpå. Det er ikke bare offeret som lider, men dette er smertefullt for hele familien. Mobbing bør derfor ikke beskrives eller håndteres som en konflikt, men som et overgrep.

Det ser ut til å være lettere å vekke interesse for de voksnes arbeidsmiljø enn for skolen, som er arbeidsplassen til elevene. Selv om elevene oppfatter sitt arbeidsmiljø som lite tilfredsstillende, må de likevel møte på skolen hver dag. De kan ikke sykmelde seg slik yrkesaktive kan. Men elevene har faktisk også sin egen arbeidsmiljølov, Opplæringslovens §9a-3, men det ser ikke ut til at alle elever, foreldre og lærere kjenner til den.

Loven innebærer tydelige plikter, og da spesielt når det gjelder det psykososiale miljøet. Opplæringslovens §9a-3 gir foreldre og elever større brukermedvirkning og bedre klagesaksgang. Det er eleven selv som vet om, og som bør si fra om forhold ved skolemiljøet som bør bedres. Mye mobbing er vanskelig å oppdage, som utestengning eller mobbing via internett og mobiltelefon.

Når noen observerer at en elev av en eller annen grunn ikke har det bra, er skolen faktisk pålagt å gripe inn. Dersom eleven selv eller elevens foreldre opplever at rettighetene i §9a-3 ikke blir ivaretatt, kan de be skolen om å handle.

Alle elever har rett til beskyttelse mot krenkende ord og handlinger. Hvis ansatte på skolen får kjennskap til, eller mistanke om, at en elev blir utsatt for mobbing, skal skolen undersøke saken, varsle skoleledelsen og om nødvendig selv gripe direkte inn. Ledelsen har plikt til å utarbeide planer mot krenkelsene. Skoleledelsen skal også informere elever og foreldre om rettighetene de har ved slike hendelser. Vi vet at mobbing gir helseskader. Vi har et lovverk - bruk det!

At mobbing gir både psykiske- og fysiske helseplager for mobbeofrene, berører hele familien. Det er derfor viktig å understreke viktigheten av Opplæringslov §9a-3 og at den blir gjort kjent, forstått og brukt! Jeg håper dette kan bidra til at skolen blir bevisst sitt ansvar og foreldrene sine rettigheter, slik at reimene på skolesekken ikke oppleves for stramme årets første skoledag.