DEBATT

Sylvi Listhaug:

Ikke alle innvandrere kommer fra land der kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap praktiseres

Sylvi Listhaug er i regjering og kan gjøre noe med det hun vil at kvinnebevegelsen skal fikse. I stedet for å alltid snakke ned andre, burde hun sett på hva hun og Frp selv gjør.

REGJERINGEN GJØR LITE: Sylvi Listhaug burde heller se hva hun og Frp kan gjøre for minoritetskvinner enn å kritisere kvinnebevegelsen, skriver Seher Aydar. Foto: Einar Aslaksen
REGJERINGEN GJØR LITE: Sylvi Listhaug burde heller se hva hun og Frp kan gjøre for minoritetskvinner enn å kritisere kvinnebevegelsen, skriver Seher Aydar. Foto: Einar Aslaksen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

La oss begynne med gods, gull og pensjon. Listhaug, som er en del av den politiske eliten og ikke trenger å bekymre seg for pensjon, fordi et flertall av politikerne på stortinget har sørga for å sikre seg selv. Likevel prøver hun å fortelle kvinner at de skal skamme seg fordi de vil ha rettferdig pensjon.

I stedet for å stoppe det de kalte "pensjonsranet" har Frp stemt for gullpensjoner til seg selv. Samtidig har pensjonen blitt mer usikker for resten av oss, derfor er det helt naturlig at folk bekymrer seg for pensjonen sin. Det er merkelig å sette kampen for pensjonsrettigheter opp mot kampen for innvandrerkvinners rettigheter. Minoritetskvinner vil også ha rettferdig og livslang pensjon, slik som resten av befolkningen.

Kvinnebevegelsen er mangfoldig. Feminister med minoritetsbakgrunn er også en del av kvinnebevegelsen og vi tar viktige kamper sammen. I tillegg til at feminister er mangfoldige, er også ”innvandrerkvinner” mangfoldige. Det er ikke alle som har bakgrunn fra land eller miljøer der kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap praktiseres. Det betyr selvsagt ikke at de ikke kan ha andre utfordringer. Men forenkling og retoriske poenger alene løser ingen av de utfordringene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer