«Imagine» med John Lennon lyder som søt musikk. En verden uten land og religioner, der alle, uansett bakgrunn, lever sammen i gudløs harmoni. Låten var ifølge opphavsmannen en «anti-religiøs, anti-nasjonalistisk, anti-kapitalistisk, anti-konvensjonell sang. Det politiske budskapet blir akseptert bare man "strør litt sukker på".»

Det politiske budskapet ble ikke bare akseptert. Den antiautoritære, kosmopolittiske sekstiåtter-ånden ble ideologien til en ny herskende klasse. En verden uten grenser og tradisjoner gavnet kapitalismen, og fikk velsignelse fra moderne sosialdemokrater. Til slutt kunne man ikke skille sangens appell om universell solidaritet fra prekene til norske biskoper.

Men så kom 2016. Brexit, Trump - og hva blir det neste? Folket har stemplet sukkeret som falsk glasur, og finner drømmen virkelighetsfjern og provoserende. Plutselig husker man filmen «Imagine», «verdens dyreste hjemmevideo», der Lennon og Yoko Ono, to borgerlige bohemer, dyrker kjærligheten og kunsten i et sparsomt møblert, slottlignende country house utenfor London. «Imagine no possessions,» liksom. Det lett å være i rebell i kjellerleiligheten din. Men det er mye lettere å være det i herskapshuset ditt.