Ikke bare drittarbeid

LAVTLØNNSYRKER: Forholdene i hotell- og renholdsbransjen er ofte mye bedre enn det som beskrives i boka «En såkalt drittjobb», skriver kronikkforfatterne.

I kjølvannet av lanseringen av Lotta Elstads bok, «En såkalt drittjobb», har mennesker som jobber i arbeidsmarkedets bunnsjikt og de betingelsene som råder der fått mye oppmerksomhet. I mottakelsen av boka synes mange å være overrasket over vilkårene i en del av arbeidsmarkedet som sysselsetter svært mange. Imidlertid vil vi på bakgrunn av våre to doktorgradsarbeider om kvinner i hotell- og renholdsbransjen gjerne nyansere bildet noe. Vi finner at kritikken har vært for entydig negativ og at hotell- og renholdsbransjen også gir muligheter til dem som ellers ville ha problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet, med de positive konsekvenser det innebærer i form av sosial og økonomisk integrasjon. Dette er særlig viktig for nykommere på arbeidsmarkedet, som innvandrere. Vi vil også synliggjøre at spørsmålet om hva som vil løse utfordringene i denne delen av arbeidsmarkedet er komplisert.

Den første studien (Sollunds) handlet om innvandrerkvinner hovedsakelig ansatt i hotellbransjen og studerte deres muligheter for å stige i gradene. I det ene hotellet som ble studert var de kvinnelige værelsesbetjentene svært stabil arbeidskraft. Mange hadde vært ansatt i mange år, og ønsket verken å ha en vertikal mobilitet til andre stillinger i hotellet, som de ble tilbudt, eller til andre jobber. Fordi de jobbet på akkord følte de også at de fikk lønn for strevet, idet det også var i deres interesse å ta så mange rom som mulig. De hadde gjennomgående en opplevelse av å ha lyktes som migranter og arbeidstakere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det andre hotellet var det flere kvinner i posisjoner som den Elstad plasserte seg i, som ekstrahjelper uten kontrakt eller løfte om mer arbeid enn det de ble tilbudt der og da. Dette skapte stor grad av usikkerhet idet de aldri visste om og når de ville bli tilkalt igjen og var under et konstant press for å yte sitt beste til dårlig lønn - en lønn som her var uten bonusordninger og derfor ikke til å leve av. Flere hadde blitt syke av arbeidet, men turde likevel ikke sykmelde seg da de var redde for å ikke bli tilkalt igjen.

Den andre studien (Skilbreis) handlet om kvinners arbeid i renholdsbransjen. På flere av arbeidsplassene som inngikk i studien var arbeidet svært hardt samtidig som de ansatte ikke nødvendigvis mottok respekt for det de gjorde. De ansatte brukte flere strategier som vernet dem mot noen av konsekvensene av dette og av presset mot å stadig bruke mindre tid på arbeidet. Disse strategiene ble brukt i stedet for fagorganisering, og mange opplevde at de hadde bedre muligheter til å beskytte seg på den måten fordi fagorganisasjonene uansett ikke talte deres sak. I stedet så de at organisasjonene gikk sammen med arbeidsgiverne i forsøk på å skape endringer som gjorde deres hverdag verre og reduserte respekten for deres måte å gjøre arbeidet på.

Begge studiene viser at situasjonen ikke bare er helt svart og at de mest utsatte posisjonene ikke behøver å være permanente. Selv om vi fant vanskelige arbeidskår på flere av arbeidsplassene vi studerte, er det viktig å påpeke at betingelsene ikke nødvendigvis er så dårlige som dem Elstad avdekket i Thon-hotellet, selv om man i stor grad kan si at vi her står overfor bransjeproblemer. Da sikter vi særlig til ordningen med at folk jobber på en «vi ringer - du kommer» basis, som selvfølgelig gir hotellene og renholdsbedriftene stor grad av fleksibilitet, men arbeidstakerne stor grad av usikkerhet.

Imidlertid er det viktig å understreke at mange i bransjene arbeider under helt andre forhold med normale rettigheter.

Et viktig spørsmål man stiller seg når man studerer arbeidstakere som utnyttes av arbeidsgivere i et presset marked, er hvorfor de ikke tar til motmæle, for eksempel i form av fagorganisering. De to studiene viste at dette skyldes flere forhold. I begge bransjene er organisasjonsgraden lav, og mange fortalte at de syntes det var for dyrt å fagorganisere seg. Noen opplevde også at arbeidsgiveren var negativ til det. Mange av innvandrerkvinnene så fagorganisering som noe som fulgte et fast arbeidsforhold og det er klart at fagforbundene har en jobb å gjøre og et ansvar i forhold til disse gruppene som har størst behov for hjelp.

Viktige funn i begge studiene var at det var positive trekk ved jobbene selv om de er på bunnen av yrkeshierarkiet. De representerer en inngang til arbeidslivet med en lav terskel.

STOLTE: Mange av dem vi studerte setter pris på arbeidet sitt og legger stolthet i det de gjør, skriver Ragnhild Sollund og May-Len Skilbrei, som har forsket på ansatte i hotell- og renholdsbransjen. Foto: AGNETE BRUN
STOLTE: Mange av dem vi studerte setter pris på arbeidet sitt og legger stolthet i det de gjør, skriver Ragnhild Sollund og May-Len Skilbrei, som har forsket på ansatte i hotell- og renholdsbransjen. Foto: AGNETE BRUN Vis mer

Fordi hotellene og renholdsbedriftene ikke risikerer noe ved å ta inn ekstrahjelper, er det også flere som får sjansen. De fleste av dem som var fast ansatt i hotellene Sollund studerte hadde begynt som ekstrahjelper. Mange av disse, ofte med få formelle (norske) kvalifikasjoner og dårlige språkkunnskaper, ville neppe fått anledning til å prøve seg i andre jobber. Det er også jobber man kan få på kort varsel og som man også kan kutte ut hvis man mistrives: Både arbeidstakere og arbeidsgivere er utbyttbare. De to bransjene er viktige sysselsettere av ufaglært arbeidskraft i Norge, først som et «kvinneyrke» og seinere som et «innvandreryrke». Hotell- og renholdsbransjen håndterte utfordringer knyttet til kvinners ønske om fleksibilitet og deltid og etter hvert utfordringer ved å være flerkulturelle arbeidsklasser lenge før resten av arbeidslivet.

Mange av dem vi studerte setter pris på arbeidet sitt og legger stolthet i det de gjør. Det er klart at å bli stemplet som noen som gjør drittarbeid også farger deres egen selvfølelse.

Ikke bare drittarbeid
<B>MED BOK OM DRITTJOBBER:</B> Lotta Elstad kom med boka "En såkalt drittjobb" tidligere i år. Hun tok en "drittjobb" av ren nysjerrighet på Thon Hotell Munch.