Ikke bare en glipp

Trengs det en havarikommisjon for den oversatte litteraturen?

INGEN I FORLAGET LESER:  «Nå er mye satt ut til eksterne operatører, og ofte er det ingen i forlaget som leser boka før den kommer ut, verken i original eller i oversettelse. Utrolig, men sant, de har ikke tid», skriver kronikkforfatteren. Oversettelsen av Zadie Smiths nyeste bok «NW» ble trukket tilbake på grunn av dårlig oversettelse. Foto: Sergio Dionisio / AP / NTB Scanpix
INGEN I FORLAGET LESER: «Nå er mye satt ut til eksterne operatører, og ofte er det ingen i forlaget som leser boka før den kommer ut, verken i original eller i oversettelse. Utrolig, men sant, de har ikke tid», skriver kronikkforfatteren. Oversettelsen av Zadie Smiths nyeste bok «NW» ble trukket tilbake på grunn av dårlig oversettelse. Foto: Sergio Dionisio / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I den seinere tid er det blitt økt oppmerksomhet rundt kvaliteten i oversatte bøker. Særlig oppstyr vakte det da de mest meritterte oversetterne vi har - Kari og Kjell Risvik - ble hardt kritisert for ikke å ha fått til sin oversettelse av Zadie Smiths roman «NW». Aschehoug forlag trakk boka tilbake, og oversettelsen skal revideres. Men hva hadde gått feil? Var dette bare en tilfeldig glipp, eller ligger det dypere problemer under? For å finne ut av dette, trengs det kanskje en havarikommisjon.

Oversettelsesstudier - translatologi - er blitt et fag med stadig større utbredelse, både i Norge og i andre land. Ved Universitetet i Oslo går det et stort nordisk forskningsprosjekt om Voices in Translation, en gransking av hvilke stemmer som kan høres i en oversatt tekst. Hvor mye av forfatterens stemme overlever i et nytt språk? Har den enkelte oversetter en egen stemme som kan skygge for forfatterstemmen? Når bøker av ulike forfattere får samme oversetter, blir de da mer like i tonefallet enn de var i original? Og motsatt: Får bøker av én og samme forfatter forskjellig stemme når de utføres av ulike oversettere? Er det andre aktører - forlagsredaktører, språkvaskere, korrekturlesere - som også påvirker den litterære stemmen?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer