MELKEKU: «Jeg spurte: Hva vil skje om hasj legaliseres? Han svarte med et skjevt smil: Hasj er melkekua vår. Da vil mange her inne ta på sørgebånd», skriver kronikkforfatteren. Bildet viser fristaden Christiania anno 1979.
MELKEKU: «Jeg spurte: Hva vil skje om hasj legaliseres? Han svarte med et skjevt smil: Hasj er melkekua vår. Da vil mange her inne ta på sørgebånd», skriver kronikkforfatteren. Bildet viser fristaden Christiania anno 1979.Vis mer

Ikke bare for hippieaktige drømmere

I Christiania klorer fargerike idealister seg fast. Men Hells Angels har et kaldt grep om omsetningen av hasj.

Bystyret i København vil selge hasj legalt. I forrige uke var det en stor konferanse i byens rådhus, og den sosialdemokratiske borgermesteren Frank Jensen startet ut: Han er lei av de enorme beløp som pumpes inn i organisert kriminalitet, lei av vold og skyting. Ingen ønsker at forbruket av hasj skal øke, sa han. - Samtidig kan hasj plasseres på nivå med tobakk og alkohol når det gjelder skader. Vi må tenke nytt.

En tverrpolitisk ledelse har bestemt seg. Men hvordan skal dette gjennomføres? Skal danskene dyrke cannabis selv? Skal stoffet selges i private butikker eller noe som minner om vårt Vinmonopol? Hvordan unngå hasjturisme? Hvordan forhindre at forbruket øker?

Forskere og eksperter var invitert for å gi råd. Viktigst var Pete Holmes, city attorney - leder for påtalemakten, en politisk valgt stilling - i Seattle, den største byen i staten Washington i USA. En rekke amerikanske delstater har legalisert medisinsk cannabis. Washington og Colorado har nylig vedtatt legalisering av cannabis brukt også som rusmiddel. Holmes hadde hatt dette som viktigste post på det politiske programmet sitt.

Mange tenker nok at dette er en sak for hippieaktige drømmere. Men Holmes minnet om republikaneren Mitt Romney - mørk dress, kritthvit skjorte, knivskarp press i buksene. Han var advokat før han gikk inn i politikken. Stikkordene i kampen for legalisering hadde vært kontroll, regulering, skattlegging. Han viste reklamefilmene fra fjernsyn, hvor ledere i rettsapparatet sto fram med slagkraftige appeller: Vi har straffeforfulgt millioner av de svakeste blant oss. Den illegale økonomien styrkes dag for dag. Det er tid for forandring.

Pete Holmes ble spurt om ikke president Barack Obama kom til å sette foten ned - fortsatt er cannabis illegalt på føderalt nivå i USA, og full legalisering vil bryte med FN-konvensjoner. Han smilte og sa: Jeg er jurist og svaret er at det er mulig. Han fortsatte: Vi har dessuten et ansvar overfor resten av verden. USA startet «krigen mot narkotika». Folk støtter ikke lenger denne krigen. Det handler om demokrati. For nesten hundre år siden så vi det samme på alkoholfeltet. Folk ønsket ikke alkoholforbud, og da slo mafiaen rot i ly av forbudet. Folket fikk opphevet det. De eneste som virkelig forsvarer denne krigen i dag, er aktørene innen kontroll- og rettsapparat. Det er ikke rart. De har fått enorme ressurser.

Konferansen var en merkelig opplevelse. Men resten av dagen ble like sterk. Jeg holdt selv et av foredragene og en gruppe beboere fra Fristaden Christiania, som ligger midt i København, inviterte meg på besøk. De var blant dem som okkuperte stedet på 1970-tallet. Husene var møysommelig restaurert, de forklarte meg om allmøtets funksjon og serverte vegetarisk mat. De hadde levd sine liv i Christiania, barna hadde vokst opp der. Trivelige folk, lette å like.

Men grunnen til at de inviterte meg var at Christiania også står for det meste av omsetningen av hasj i København. Det utgjør en milliard kroner i året. Hells Angels har lenge hatt kontroll. I 2004 raidet politiet så Christiania. Etter lang tids overvåkning gikk de tungt inn, begynte å patruljere, kjørte rettssaker. Men resultatet ble ikke som ventet. Bander med minoritetsetniske ungdommer kjemper nå for å ta markedet fra Hells Angels. Byen preges av vold, skuddvekslinger, drap. Har politiet gitt opp? Salgsbodene har i alle fall åpnet igjen.

Jeg fikk en guidet tur gjennom Pusher Street, gata midt i Christiania, hvor omsetningen igjen foregår for fullt. Det er 30-40 boder. Ferdigrullede jointer, europeisk marihuana, hasj fra Marokko og Nepal. Jeg har sett Pusher Street før, og noe var nytt: Over bodene hang det nå kamuflasjenett, noen av selgerne hadde balaklava for ansiktene. Det var som å være i en krigssone. Rettssakene hadde vært basert på foto og videoer, nå ville dealerne skjerme seg. De fleste var unge menn, mange med harde ansikter. Men når jeg stilte spørsmål, gled flere ganger eldre karer, med mer autoritet, fram fra skyggene. De så meg kritisk an, lurte på hva jeg ville.

Pusher Street har en skjør og nervøs balanse. Det milde, hippieaktige preget som stedet hadde, er borte. Men fortsatt pumper det velorganiserte systemet hundrevis av millioner inn i motorsykkelbander og dansk underverden.

Får bystyret i København lov til selge legal hasj? Foreløpig er det lite trolig. Statsminister Helle Thorning-Schmidt sliter på meningsmålingene, hun må gi klarsignal, og dette er ennå ingen vinnersak på nasjonalt plan. Men journalistene svermet rundt Pete Holmes. Grunnen er den enkle, som han selv beskrev: USA har ledet an i den globale krigen mot narkotika. I praksis har store grupper av ressurssvake mennesker blitt strafforfulgt. Enorme summer har blitt pumpet inn i kriminelle nettverk. Dersom USA nå peker ut en ny kurs, vil FN-systemet og resten av verden åpenbart følge det nøye, noen vil nok følge etter.

Mitt sterkeste minne fra turen er likevel ikke budskapet fra den amerikanske justispolitikeren. Snarere er det hvor tynn skorpa er mellom fredelige mennesker og vegetarisk mat i Christiania, og de kalde ansiktene til et hundretall unge menn som står like ved, brikker i det tunge, velorganiserte systemet en organisert kriminell narkoverden utgjør. Pusher Street er forsiden av et velsmurt maskineri, hvor tannhjulene i subsystemene tikker og går. Hasj hentes fra Marokko, marihuana fra Nederland. Produksjon, transport og smugling involverer tusener av mennesker. Enda flere er knyttet til infrastrukturen i Danmark, hvor jointer rulles, og det er døgnkontinuerlige skift i salgsleddet. Mange av blomsterbarna som har vokst opp i Christiania har også kjent det veldige suget i denne økonomien, og mange har blitt dratt inn i en kriminell verden. Det henger en mørk uhygge over Pusher Street. Jeg forstår godt at bystyret ønsker forandring.

Oslo kommer nok ikke til å gjennomføre en slik reform. Hasjomsetningen foregår på andre måter - det meste blir solgt i private systemer, hos såkalte «vennedealere». Problemene er mindre synlige. Noen plages nok av pågående dealere ved Akerselva, men det ubehaget er til å leve med. Likevel synliggjør debatten i København noe vi ikke snakker nok om: Hasj har, også hos oss, i årevis vært en sikker inntektskilde for Hells Angels og minoritetsetniske gjenger. Hvor mange hundre millioner har de tjent? Hvor mange av dagens tyngste kriminelle startet i det små med å selge hasj? Jeg husker jeg snakket med en av de store i bransjen, han satt inne for åtte år etter en dom for mer enn hundre kilo hasj. Jeg spurte: Hva vil skje om hasj legaliseres? Han svarte med et skjevt smil: Hasj er melkekua vår. Da vil mange her inne ta på sørgebånd.

Men kanskje er det en helt annen grunn til at vi neppe kommer til å legalisere cannabis: Nye data tyder på at de aller yngste ikke er så interessert i dette stoffet lenger. Kanskje løser problemet seg selv?

Følg oss på Twitter