Ikke bare for røykere

KOLS er blitt betegnet som den store nye folkesykdommen og tallene knyttet til forekomst og alvorlighet er skremmende. Tobakksrøyking er viktigste enkeltårsak til sykdommen, men det er ikke bare røyking som har betydning. Det har lenge vært kjent at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan spille en rolle, og personer som aldri har røkt kan også få KOLS. KOLS er derfor ikke bare en sak for røykerne og legene deres, men et område for arbeidskraftmyndigheter og partene i arbeidslivet, spesielt LO og NHO.

Bokstavene KOLS står for Kronisk Obstruktiv Lungesykdom. At sykdommen er obstruktiv betyr at luftrørene er trangere enn de skal være og det fører til tungpust, spesielt ved anstrengelse. KOLS er en kronisk betennelsessykdom med slimdannelse i luftrørene og derav følgende hoste for å få slimet opp og ut. Sykdommen er vanskelig å behandle og har en tendens til forverring, spesielt om pasienten ikke kommer seg unna skadelige påvirkninger som tobakksrøyk og andre luftforurensninger. I et tidlig stadium gir sykdommen lite plager utover litt morgenhoste og sliming. Røykhoste er tegn på KOLS i tidlig stadium.

Forekomsten av KOLS i Norge synes å være raskt økende. Helse- og omsorgsdepartementet presenterte i 2006 «Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011» og her blir det angitt en forekomst på 200 000 tilfeller. Bare halvparten av disse har fått en diagnose. Av de 200 000 er hver tiende, altså 20 000, alvorlige tilfeller. Hvert år kommer det til 20 000 nye KOLS-pasienter. Dette er tall for hele landet som er anslått på bakgrunn av forekomsten i Hordaland. I det fylket har lungeavdelingen ved Haukeland sykehus blant annet kartlagt forekomsten siden midt på 1980-tallet. De siste tallene derfra ble offentliggjort høsten 2007 som en del av en større internasjonal studie, og de kan tyde på at forekomsten på landsbasis er enda høyere enn det den nasjonale strategien bygger på. Studien i Bergen omfattet personer over 40 år. Av kvinnene var det 5,9% som hadde vesentlige plager, tallet for menn var 10,9%. Om en også teller med alle dem som kan ha sykdommen i det tidligste stadiet blir tallene henholdsvis 15,6% og 22,6. Det betyr at omtrent hver femte bergenser, og dermed sannsynligvis hver femte nordmann over 40 år, kan ha KOLS, halvparten uten å vite det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne store internasjonale studien viste også at tobakksrøyking kanskje ikke har en så framtredende plass som vi har trodd. Det viste seg at forekomsten av KOLS blant personer som aldri hadde røkt var like stor som blant alle som hadde røkt «noen gang», altså de som hadde røkt tidligere, men var røykfrie nå. Som ventet økte forekomsten av KOLS med økende forbruk av røyketobakk, men denne økningen viste seg først blant dem som hadde røkt mer enn 10 såkalte pakkeår. Et pakkeår tilsvarer 20 sigaretter daglig i 10 år. En som bruker en pakke rulletobakk i uka må ha røkt i ca. 20 år for å nå opp i 10 pakkeår.

Dette taler for at andre årsaker enn tobakksrøyk også må spille en vesentlig rolle. Fremst blant disse står luftforurensninger i arbeidsmiljøet. Allerede i 1981 ble det i en studie fra Grenland vist at personer som hadde arbeidet i forurenset arbeidsmiljø hadde større risiko for å få KOLS enn personer med ingen eller liten luftforurensning på jobben. Seinere er det vist at personer som arbeider i en lang rekke yrker hvor de blir utsatt for ulike blandinger av støv, røyk, gass og damp kan få KOLS av det. Det gjelder for eksempel landbruket, bygg- og anleggsbransjen, tekstilindustrien, smelteverksindustrien, næringsmiddelindustrien og blant møbelsnekkere og sprøytemalere.

En stor internasjonal studie i regi av lungelegeforeningen i USA har konkludert med at 15% av KOLS-tilfellene ikke ville ha forekommet uten påvirkningen i arbeidslivet. Når vi i tillegg vet at 6-8% av KOLS-pasientene aldri har røkt, betyr det at vi ikke må nøye oss med å forebygge tobakksrøyking, vi må også bry oss om arbeidsmiljøet. Det positive i det er at det er lettere å gjøre noe med arbeidsmiljøet enn å få folk til å slutte å røyke. Et bedre arbeidsmiljø vil alle ha, så vel myndigheter som arbeidslivets parter, arbeidsgiver og ansatte. Det vil også være positivt at når myndighetene og arbeidslivets parter skjønner at KOLS ikke bare er en sak mellom røykerne og legen deres, vil sykdommen kunne miste noe av sitt lavstatuspreg og det kan bli lettere å nå fram i køen av gode formål for forebyggende arbeid.

I sine kommentarer til media om de siste funnene fra Bergen, la professor Amund Gulsvik, som har ledet arbeidet ved Haukeland sykehus, mest vekt på dem med alvorlig sykdom (i stadium II – IV). Det er først og fremst disse som vil ha behov for behandling og som trenger helsevesenet i størst grad. De andre har riktignok også redusert lungefunksjon og de har hoste og oppspytt, men de opplever seg sjelden som så syke at de oppsøker lege for det. Hvor stor andel av disse i stadium I som vil få en forverring av sykdommen avhenger først og fremst av røykevaner og av luftforurensninger på jobben. I den grad det er tobakksrøyking som ligger bak vil mye være vunnet om de stumper røyken. I den grad det er arbeidsmiljøet, må det forbedres for å hindre forverring av sykdommen. Effekten av forebyggende tiltak er størst blant dem med begynnende sykdom. Det er derfor en utfordring å nå dem som ikke vet de har sykdommen med passende informasjon og med passende tiltak. Her har bedriftshelsetjenesten en nøkkelrolle. Den når personer som ikke oppsøker primærhelsetjenesten så ofte, samtidig som den har muligheten for tett oppfølging av personer i faresonen.

•Håkon Lasse Leira er overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim og medlem av Helsedirektoratets KOLS-råd.