Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ikke bare gode venner

Fremstillinger av vennskap florerer i film, TV-serier og den nyeste norske litteraturen. Men vennskapets betydning som sosialt fenomen blir ennå undervurdert.I homofiles liv har vennskap en helt særegen posisjon.

Vennskapet er et formløst forhold. Det må skapes og «oppfinnes» fra bunnen av hver eneste gang. Få teoretikere har forsøkt eller greid å fange inn vennskapet. Platon, Aristoteles, Cicero og Montaigne har prøvd, men i det 20. århundre var det tynt. Det finnes heller ikke mange rådgivere som har kompetanse til å hjelpe med å «fikse» vennskap som knirker. Kanskje de unge Oslo-akademikerne som har startet filosofisk samtalepraksis? Det er en mer dialogisk likeverdig «terapi»-form enn det meste som velferdsstatens reseptutskrivende profesjoner kan tilby.

EN VENN BLIR et slags speil for en selv, enten en er seg det bevisst eller ikke. I vennskapet settes ens egne verdier og holdninger i relieff på godt og vondt. Dette viser det mer eller mindre narsissistiske ved ethvert vennskap: Vi ønsker å se oss selv, få bekreftelser og korreksjoner, høre om oss selv fra den andres munn. Igjen og igjen. Det er ikke underlig at vennskapet blomstrer i vår selvspeilende tid. Slik hjelper mine venner meg til å konstruere historiene om meg selv. Det uplanlagte resultatet blir den mangesidige og uuttømmelige fortellingen om et selv som i større eller mindre grad blir gripbart (eller begripelig) for seg selv. En slik konstruksjon av historier er særlig viktig for unge homofile som ikke har en stor mengde med forutskrevne «scripts» å ty til i sin ofte langvarige og grunnleggende identitetsdannelse. De har få forbilder eller mønstre å ta etter.

Homofil kultur kan med en viss rett kalles en begjærskultur. Av ulike grunner fremstår den mest synlige, utelivsorienterte delen av den som svært sexfiksert. På byenes utesteder og andre scener bekreftes det inntrykket fullt ut. Men som en generell beskrivelse er det feil. Det er nok enda mer dekkende og rettferdig å kalle homsekulturen en vennskapskultur. Er det én type relasjon som står sentralt der, er det nettopp de nære vennskapene. De fleste homofile jeg kjenner, setter vennskapsforhold helt i sentrum for sine liv på en unik måte - utholdende og utforskende, fra dag til dag, fra år til år.

Å møte en person som kan bli en kjæreste, er van-skelig for alle. For homofile er prøvingen og feilingen kanskje enda mer omfattende. Forestillingen om Den Ene Andre som har alt, er ekstremt sterk i vår kultur. Særlig siden romantikken er den enestående kjærligheten mellom to mennesker som er sin egen verden, feiret og dyrket til de grader. Og forventningene til den er så høye og umulige at de færreste forhold klarer å innfri. Venner betyr noe mer og varer adskillig lenger enn alle de tilfeldige møtene som det for sjelden kommer noe fruktbart ut av. Elskere kommer og går. Kjærester kommer. Og går.

FOR MANGE HOMOFILE av begge kjønn blir en tett krets av nære venner noe som kan ligne en primær familie. Av og til fordi man med vilje fjerner seg fra sin biologiske familie, men like ofte som et bevisst og ønsket valg: «Dette er de viktigste menneskene i mitt liv.» NOVA-rapporten fra 1999 om norske homofiles levekår og livskvalitet viser imidlertid at venner ikke fungerer som noen erstatning eller kompensasjon for vanlig familie. Dét er litt av en myte. For de kommer som oftest i tillegg. Til syvende og sist er familiemetaforen uansett unødvendig å bruke. Den kan aldri fange inn det virkelig spesielle ved en vennskapsrelasjon - det sterke vennskapet som viser frem at blod ikke trenger å være tykkere enn vann.

Både NOVA-rapporten og fersk amerikansk forskning viser at homofile menn jevnt over har langt flere venner enn heterofile menn. Grunnene? Én av dem er at en mye større del av homofile menn bor alene enn menn generelt sett gjør - 51 prosent mot 16 prosent. Det kan høres dystert ut, men har også en bra side: Det er en privilegert situasjon som ofte gir homofile en friere stilling personlig, sosialt og økonomisk. For mange gir den stort overskudd til å dyrke og følge opp tette, krevende og givende vennskap. Sammenligner vi NOVA-undersøkelsen med Levekårsundersøkelsen fra 1995, finner vi at bare fire prosent av homofile menn mangler en fortrolig venn, mot 22 prosent av menn generelt.

HOMOFILE HAR STORT sett venner i mange ulike miljøer, selv om man ofte kan få inntrykk av at andre homofile utgjør mye av vennskapskretsen. Noe annet som særmerker homoseksuelle, er imidlertid at det er langt vanligere enn blant heteroer å ha flere nære venner av motsatt kjønn. Jeg ser det hele tiden: En homofil ung manns beste venn er en ung kvinne. Hvorfor? De deler en særegen form for sensibilitet, en egen intuisjon og en helt spesiell evne til å kommunisere godt sammen. At mannlige venner møtes «bare» for å snakke sammen og være sammen - uten påskudd som fotball på TV, trening, øl eller en runde på byen - er også spesielt for homser. Det bryter klart med de sterke kjønnsrollemønstrene som preger et land som Norge, som på mange måter fortsatt er særdeles homogent kulturelt sett. Norge er langt fra noe fargerikt fellesskap.

Slik betraktet setter de helt nære vennskapene mellom menn mange uhyre sterke og dominerende maskulinitetstabuer i farlig bevegelse: De blir menn som deler alt - erfaringer, drømmer, små og større hemmeligheter - og som snakker sammen slik kulturen forteller oss at egentlig bare kvinner kan gjøre.

DA BLIR VENNSKAPET mellom homofile menn en type forhold som ikke eksisterer andre steder. Det kan være truende for mange, selv det norske samfunn er fremdeles grunnleggende homo-uvennlig. Vennskapet får på den måten sosial og politisk relevans ved å sprenge normale forestillinger og konvensjoner. Å organisere sentrale deler av sitt liv rundt de viktigste vennskapene blir en måte å leve på. Det er en potensielt radikal levemåte. Som homofil tror jeg mange flere heterofile menn kan ha uant glede av å utforske og virkelig utdype sine vennskap med andre menn. Ikke i en kameratgjeng eller kollegagruppe der kjønnsrollene bare vil reproduseres, men ansikt til ansikt med én.

At tidligere elskere eller kjærester fortsetter å være gode venner, kanskje bestevenner, når de ikke lenger er sammen som et par, er påfallende blant homofile. Det skjer veldig ofte. Sjelden blandes sex inn i saken senere. Etter mitt syn viser dette at nettopp vennskapet utgjør selve sentrum i enhver kjærlighetsrelasjon, den mest varige komponent i et forhold. I homofile forhold står det mange ganger ikke noe annet på spill enn følelsene selv - ikke hus og hage, ikke barn og bil og båt. Det sterke vennskapet er kjernen i en rensket og ren kjærlighetsrelasjon. Simplify your life.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media