Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ikke bare moral

AMERIKANSKE MEDIER

har fremhevet velgernes ønske om å styrke «moralske verdier» som forklaring på Republikanernes valgseier i USA. Disse oppslagene er imidlertid et eksempel på hvordan nye forståelseskart formes, enn en nyhet med belegg i fakta. Det fortegnede bildet preger allerede debatten i oppløpet til det norske stortingsvalget neste år. Derfor er det viktig å korrigere bildet.

DET VAR EN

meningsmåling med velgere som kom ut fra valglokalene, som la grunnlaget for oppslagene. 13660 velgere over hele USA ble spurt, så det statistiske grunnlaget var godt. Velgerne ble spurt om hva som var mest avgjørende for dem da de stemte på en av presidentkandidatene. De fikk syv alternativer: Terrorisme, krigen i Irak, økonomien med arbeidsløshet, skatter, helsetjenester, utdanning - eller «moralske verdier». 22 prosent av velgerne sa at «moralske verdier» hadde vært mest avgjørende. 20 prosent oppga økonomien som viktigst, 19 prosent la mest vekt på terrorisme og 15 prosent på krigen i Irak. De andre sakene var viktigst for færre enn 10 prosent av velgerne.

Oppslutningen om «moralske verdier» vakte oppsikt og overrasket både journalister, politikere og velgere, fordi meningsmålinger under valgkampen ikke hadde vist dette. Da ble folk stilt åpne spørsmål om hva de ville mest vekt på i valget. «Moralske verdier» ble bare nevnt i ensifrede andeler.

Målingen på selve valgdagen ble utført i samarbeid mellom de fem nasjonale TV-nettverkene og nyhetsbyrået Associated Press - som avisene siterte.

RESULTATENE BLE

altså kunngjort i alle kanaler. Ingen alternative undersøkelser kunne nå fram. Svakheter i målingen ville få store følger. Derfor ble den grundig forberedt. Gary Langer, som er direktør for meningsmålinger i fjernsynsnettverket ABC, gikk imot å inkludere «moralske verdier» på listen over svaralternativer, men ble nedstemt. Han mente det er ledende fordi det er positivt ladet. Det viste seg å appellere særlig sterkt til religiøst konservative. Men først og fremst er «moralske verdier» et uklart svaralternativ, sammenliknet med de andre, mer konkrete politiske spørsmålene på listen.

Oppslutningen om «moralske verdier» er blitt utlagt som et nei til abort og homofile ekteskap. Svaralternativet fanget nok opp velgere med restriktive holdninger til disse spørsmålene. Men den samme undersøkelsen viste at 55 prosent av de amerikanske velgerne mener abort bør være tillatt i alle eller de fleste tilfelle. Seks av ti støttet innføring av homofile ekteskap (25 prosent) eller parterskap (35 prosent).

UNDERSØKELSEN

blant dem som kom ut av valglokalene i USA 2. november, gir altså ikke grunnlag for å konkludere at moralske verdier spilte en avgjørende rolle. Selv om man skulle feste lit til måten det ble spurt på, pekte 78 prosent av velgerne på andre saker enn «moralske verdier» som viktigst for hvordan de stemte.

Den fortegnede nyheten om den store oppslutning om «moralske verdier» har vært kjedet sammen med meldinger om økt politiske innflytelsen fra konservative kristne. Det er riktig at Republikanerne lyktes å mobilisere dem i stort antall. Blant hvite evangeliske eller «gjenfødte» kristne stemte 78 prosent på George W. Bush, og bare 21 prosent på John Kerry. Men disse konservative kristne utgjorde ikke mer enn 23 prosent av dem som stemte. Det anerkjente Pew Research Center fant at andelen evangeliske kristne som stemte, var den samme i dette presidentvalget som i det forrige.

Men Bush fikk altså en noe større andel av dem til å stemme på Det republikanske parti denne gang. For mange av dem var det på grunn av at de identifiserer seg med ham som en president de deler troen med, og derfor stoler på. De som er overbevist om at George W. Bush er satt av Gud som president, er med å gi hans politikk en særskilt aura.

JEG HAR VÆRT

på forskningsopphold i USA fra Republikanernes nominasjonsmøte til like over valget, og har hatt anledning til å følge valgkampen. Allerede to dager etter at Bush hadde latt seg nominere, oppfordret de to sosiologiprofessorene Michael Hout og Andrew M. Greeley til edruelighet i tall, i en artikkel i New York Times. De påpekte at data fra de to foregående presidentvalgene ikke gir støtte til påstandene om at Bush først og fremst henter sin støtte blant konservative kristne. Dette ble bekreftet i valget som nettopp er avholdt. Fire millioner konservative kristne satt hjemme ved forrige presidentvalg. Mange av dem lot seg mobilisere nå. Men også Kerrys leir mobiliserte, fra andre kretser i befolkningen. Andelen konservative kristne blant dem som stemte, økte høyst med ett eller to prosentpoeng.

Hout og Greeley påpekte at president Bush først og fremst har sin velgerbase blant de rike og de mektige. Ved dette valget la ytterligere en klassisk dimensjon seg på den økonomiske: Når kartet over hvilke stater som gikk de to presidentkandidatene, fintegnes etter fylker innenfor statene, framkommer en motsetning mellom by og land. Kerry fikk støtte i de urbaniserte områdene, mens Bush vant småstedene.

PRESIDENT BUSH

sine strateger har gjennom en årrekke bygget opp Republikanernes forankring i det som nå omtales som «the Heartland».;I dette inngår tro og konservative moralske verdier som tilsvar til det moderne, flerkulturelle storbylivet.;Bush sine støttespillere har

systematisk møtt den uro og misnøye med samfunnsutviklingen som har blitt ordlagt i disse miljøene.;Dette er tema som rører sterkt ved velgerne, selv om de altså ikke samles så enkelt og entydig rundt «moralske verdier» som mange vil ha det til.

Demokratene skjønte ikke styrken i de kulturelle og religiøse strømningene før dette valget, og kom ikke i dialog med de mennesker som bærer dem. Kerry er en troende katolikk, men nølte med å ta sin tro opp som tema i valgkampen. Han greide ikke å begrunne sine standpunkter, slik at de ble forstått som et moralsk engasjement, som også taler til «hjertene».

Kommentatoren David Brooks i New York Times advarer etter valget: «Det samme sneversyn som fikk mange liberale til å miste kontakten med resten av landet, får dem nå til å forenkle, misforstå og se ned på de mennesker som stemte på Bush.»

De misvisende og forenklede oppslagene om oppslutningen rundt «moralske verdier» og konservativ kristendom kan brukes både i Demokratenes bortforklaringer og i Republikanernes maktutøvelse framover. Konsekvensene av det fortegnede bildet i mediene, kan bli store. Fokuseringen på «moralske verdier» ved siden av de konkrete politiske saker i valgmålingen, truer med å misinformere den politiske samtalen i flere år framover.

Dette kan bidra til videre polarisering rundt religion, og til misbruk av religion som begrunnelse for politiske mål. Det kan sementere oppfatninger om hva «moralske verdier» gjelder. Krigen i Irak og kampen mot terrorisme, fattigdom og kamp for sosial rettferdighet angår jo i høyeste grad moralske verdier.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media