Bekymret for synkende fødselstall: "Det er liten tvil om at fødselstallene i Norge de siste årene har gått ned. Mens de i 2009 var 1,98 per kvinne, var de nede 1,78 i 2013. Det gir oss grunn til å spørre om våre ordninger i dag er gode nok", skriver Huitfeldt. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
Bekymret for synkende fødselstall: "Det er liten tvil om at fødselstallene i Norge de siste årene har gått ned. Mens de i 2009 var 1,98 per kvinne, var de nede 1,78 i 2013. Det gir oss grunn til å spørre om våre ordninger i dag er gode nok", skriver Huitfeldt. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Ikke bare opptatt av produktivitet i arbeidslivet og i livmoren

Når kvinner selv får økt kontroll over egen fertilitet og oppnår økonomisk selvstendighet, legger det grunnlaget for kvinners deltakelse i vårt samfunnsliv.

Debattinnlegg

Helga Eggebø fra det feministiske bloggkollektivet Maddam mener jeg er for opptatt av en god barne- og familiepolitikk når jeg snakker om likestillingen. Det er en beskyldning jeg lever godt med. Hennes påstander om at jeg er snever og kun opptatt av kvinners fertilitetet i likhet med konservative gamle gubber er like urimelig som den er feilaktig. Likeledes hennes angrep på Arbeiderpartiets fokus på pappakvoten de siste årene. 

Kvinner over hele den vestlige verden har de siste årenes marsjert ut i arbeidslivet blant annet for å bli økonomisk selvstendige. Dette har i svært mange land ført til nedgang i fødselstall fordi det har vært vanlig å kombinere barn og arbeid. Det skjedde også i Norge på 70- og 80-tallet. Manglende balanse mellom antall eldre og unge i samfunnet reduserte grunnlaget for opprettholde velferdsordninger og pensjoner i framtida. Barnehager, fødselspermisjon og mer likestilling i hjemmet har bidratt til å snu nedgangen i fødselstall. 

I Norge har det vært et mål at foreldre skal slippe å velge mellom barn eller arbeid. Vi kan velge begge deler. Derfor har politikere i land med lave fødselstall som Japan, Sør-Korea og Italia ønsket å lære av både vår likestillingspolitikk og vår familiepolitikk, fordi dette henger sammen. Den norske mannsdebatten har gått i samme spor. Den norske mannsforskeren Øystein Gullvåg Holter viser at i USA betyr daddytrack eller pappasporet et nei til karriere. Holter mener at vi må utvikle et alternativt pappaspor som ikke tvinger menn til å velge mellom jobb og familie. God familiepolitikk er derfor viktig for både menn og kvinner i Norge. Pappakvoten har bidratt til at menn ikke trenger å velge bort jobb når de vil være hjemme med små barn. Mens vi på 70- og 80- tallet så store endringer i kvinnerollen, har vi de siste årene sett store endringer i mannsrollen. Mer likestilling i hjemmet bidrar også til høyere fødselstall. I land med lave fødselstall er politikerne bekymret for manglende balanse mellom antall eldre og unge i samfunnet og dermed reduserte muligheter til å finansiere velferdsordninger og pensjoner i framtida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Imidertid er det liten tvil om at fødselstallene i Norge de siste årene har gått ned. Mens de i 2009 var 1,98 per kvinne, var de nede 1,78 i 2013. Det gir oss grunn til å spørre om våre ordninger i dag er gode nok. Mens kvinner tidligere jobbet deltid den første tiden mens barna er små, ser vi at flere i dag velger å jobbe heltid. Det er større andel kvinner som jobber heltid med barn under 16 år enn blant de som har barn over 16 år. Bedre ordninger som gjør at foreldrene får mer tid sammen med barna gir mer trygghet og tid for familiene. Jeg tror to måneders ekstra fødselspermisjon fordelt likt mellom mor og far gjør at noen foreldre kan velge å være lenger hjemme, mens andre kan jobbe redusert eller ta lenger ferie mens barna er helt små.
Når kvinner selv
får økt kontroll over egen fertilitet og oppnår økonomisk selvstendighet, legger det grunnlaget for kvinners deltakelse i vårt samfunnsliv. Jeg er derfor dypt uenig med Eggesbø beskyldning om at jeg kun er opptatt av produktivitet i arbeidslivet og i livmoren.