FLOM: I Kværnerbyen i Oslo for tre uker siden. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet.
FLOM: I Kværnerbyen i Oslo for tre uker siden. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet.Vis mer

Ikke beredt

Klimaendringer er blant de største truslene mot samfunnssikkerheten i Norge. Og vi har ikke kontroll.

Kommentar

Klimaendringene er her. Du ser dem utenfor vinduet og på skjermen. I forrige uke raste uværet Petra over Sør-Norge. Bygninger, eiendommer og veier ble oversvømt og mennesker evakuert. To uker tidligere ble to barnehager satt under vann i Oslo. I Romsdal har store nedbørsmengder akselerert utglidningen av fjellpartiet Mannen. Hvert år er det ekstreme værhendelser, som flom, skred, styrtregn, varmerekorder, skogbranner. Klimaforskernes grafer støtter opp der hukommelsen stopper: Det har blitt varmere og våtere de siste tiårene. De setter det i sammenheng med økt konsentrasjon av CO2 i lufta.

Verre skal det bli. I går publiserte norske klimaforskere oppdaterte beregninger. Et middelscenario, som forutsetter betydelige utslippskutt, viser at snittemperaturen i Norge vil øke med fire og en halv grad og at nedbøren vil øke med 18 prosent mot slutten av århundret. I motsetning til andre land, får vi problemer med for mye vann. Havnivået vil stige og øke faren for stormflo. Styrtregnet og flommene vil bli kraftigere og komme oftere. Skredfaren vil øke. Særlig i tettbygde strøk utgjør ekstremvær en trussel. I tillegg til dette kommer andre effekter, som at isbreene vil bli mindre, snøsesongen kortere, havet surere og unike økosystemer truet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De positive effektene av klimaendringene, som mer vann i magasinene og lengre vekstsesong for jordbruket, er mindre enn de negative konsekvensene. Ekstreme naturhendelser utgjør fem av de elleve største truslene mot samfunnssikkerheten i Norge, ifølge Direktoratet for samfunnsberedskap.

Fortsetter utslippene oppover i samme takt som i dag, vil utslagene bli mer dramatiske. Hva som skjer hvis utslippsveksten øker enda mer, har ikke forskerne en gang regnet på. Kutter vi drastisk og kjapt, blir konsekvensene mindre alvorlige. Klimatoppmøtet i Paris i november blir viktig. Men det er allerede nok CO2 i lufta til av klimaet vil endre seg. Vi må tilpasse oss. Arbeidet er i gang, men igjen er det bare å se på skadene som ekstremværet gir. Vi har ikke kontroll.

Dét koster samfunnet dyrt. Flommen på Vestlandet i fjor kostet 400 millioner kroner. Noe av det aller dyreste er overvann, regnvann som ikke finner veien ned i grunnen. Da 135 millimeter regn falt over København i juli 2011, beløp skadene seg til mellom seks og ti milliarder kroner. Det regnet kunne like gjerne ha kommet i Norge. Ekstreme naturhendelser tar også liv. Kristina Hjartåker, femåringen som mistet livet etter jordraset i Bergen i 2005, er ikke glemt. Alle sektorer i samfunnet, fra helse til samferdsel, privat og offentlig, må ha klimaendringer i mente når de planlegger og investerer. Vi kan aldri sikre oss helt. Men vi kan takle utfordringene bedre.

Kommunene, der hvor folk bor, har en viktig rolle. Noen, som Bergen, jobber bra, men mange henger etter. De har ikke gode nok analyser, vedtar bygging på utsatte steder, tetter igjen bekker og underdimensjonerer vann- og avløpssystemene. Kværnerbyen i Oslo blir av NVE trukket fram som et dårlig eksempel, oversvømt få år etter innflytting. Klimatilpasning er komplisert arbeid. Kommunene etterlyser mer klimakunnskap og plankompetanse, gode verktøy, bedre samordning og klare ansvarslinjer. En Røde Kors-rapport viser at kommunene også må øve mer på akutte hendelser. De trenger hjelp, fra frivillige, staten og fagetatene.

Den kanskje viktigste etaten, Norges vassdrags- og energidirektorat, mangler ifølge direktør Per Sanderud penger til grunnleggende forebyggende tiltak som farekartlegging og flomsikring. I dag bruker de for mye tid på å «løpe etter flommer». NVE ser også behov for å jobbe mer med hvordan vann beveger seg i byene. De ønsker et ord med i laget når det gjelder arealplanlegging. Det er ikke alltid at utbyggernes ønske om høyt utnyttelsesgrad, fortetting og bygging i hver dump og hver skråning, er forenlig med god klimatilpassing.

På toppen sitter regjeringen og skal koordinere det komplekse klimaarbeidet. Mange departementer må involveres. Det koster å klimatilpasse landet. Men det koster mye mer å nøle. Ifølge tall fra Finans Norge, gir hver dollar investert i forebygging en avkastning på mellom fire og ti dollar i reduserte skader og utgifter. Det er et godt argument for økte bevilgninger. Flere tar også til orde for å sette en høyere pris på risiko og gi insentiver som gjør forebygging lønnsomt.

Tre departementer var representert på gårsdagens klimakonferanse. Politikerne understreket hvor viktig klimatilpasning er. I statsbudsjettet vil de vise hvor alvorlig de mente det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook