Ikke bra nok, Napster

Gammel pirattjeneste er blitt lovlig strømmetjeneste. Men Napster skal slite mot Spotify og Wimp, tror Dagbladets anmelder.

AMERIKANSK UTFORDRER: Den gamle pirattjenesten Napster er blitt strømmtjeneste. Men Dagbladets anmelder finner ingen gode grunner til å velge amerikansk framfor norske Wimp eller svenske Spotify.
AMERIKANSK UTFORDRER: Den gamle pirattjenesten Napster er blitt strømmtjeneste. Men Dagbladets anmelder finner ingen gode grunner til å velge amerikansk framfor norske Wimp eller svenske Spotify.Vis mer

De siste kortene er ennå ikke delt ut i spillet om musikkmarkedet på nettet.

I dag ble den gamle pirattjenesten Napster relansert som abonnementstjeneste i Norge og 13 andre europiske land, og neste uke forventer «alle» at Apple lanserer musikktjenesten iRadio.

Da Shawn Fanning, John Fanning og Sean Parker lanserte fildelingstjenesten Napster i juni 1999 med sin revolusjonerende peer-to-peer-teknologi, utløste den et jordskjelv som fortsatt ryster den globale underholdningsindustrien.

Napster ble startskuddet ikke bare for ulovlig fildeling, men for hele den nettbaserte musikkrevolusjonen.

Dagens Napster likner ikke mye på den gamle. Den opprinnelige tjenesten ble saksøkt i kne av musikkbransjen, kjøpt av programvareselskapet Roxio og senere gjenopplivet av Best Buy som nedlastingsbutikk i konkurranse med iTunes. Den konkurransen var det iTunes som vant.

Den amerikanske musikktjenesten Rhapsody kjøpte merkenavnet, og bruker nå Napster-navnet på sitt fremstøt mot det europeiske markedet. Bortsett fra navnet er selve tjenesten så vidt jeg kan se identisk med Rhapsody.

Men trenger vi egentlig ennå en strømmetjeneste? Konkurransen er allerede knallhard. Hva er det Napster har å tilby i konkurranse med Spotify, Wimp, Beat og de andre - samt mer radioliknende tjenester som den Apple forventes å lansere til uka?

Jeg har testet Napster noen timer i dag, på PC og iPhone, og er dessverre ikke veldig imponert. . Her er mine førsteinntrykk:

I MOTSETNING til aktører som Spotify og Wimp tilbyr ikke Napster egen programvare for PC og Mac, løsningen er webbasert på skrivebordet.

I tillegg er det egne apps for Android og iOS, med støtte for online og offline avspilling. Det er også støtte for blant andre Sonos musikkspillere. Prisen er 99 kroner måneden.

Webgensesnittet er ikke det mest elegante jeg har sett, men fungerer greit nok, med sjangerliste til venstre, albumoversikt i midten og avspiller og spilleliste til høyre.

iOS-appen er kjapp, og virker veldesignet, med utstrakt bruk av artistbilder.

NAPSTER-KATALOGEN skal inneholde mer enn 20 millioner låter, så du slipper ikke opp for musikk med det første. Ferske titler som Disclosures «Settle» og Queens of the Stone Ages «... Like Clockwork» er på plass, mens brede norske utgivelser som Ole Paus' «Avslutningen» og Ane Bruns «Songs» glimrer med sitt fravær.

Utvalget i norsk musikk er i det hele tatt ikke det beste.

Der Spotify har syv album med Odd Nordstoga, har Napster tre. Et søk på The Loch Ness Mouse avslører også at Napster ligger etter både Wimp og Spotify. Don Martin i albumformat mangler, mens singelen «Nilsen» med Tommy Tee er på plass. Det samme gjentar seg med flere andre artister, eksempelvis blir det full stryk på Motorpsycho-testen.

EN ANNEN MANGEL man som norsk musikklytter umiddelbart merker seg, er at det ikke er nevneverdig tilpasning til norske musikkvaner. Der Wimp løfter fram norsk musikk og kobler seg opp mot norske konsert- og festivalbegivenheter, og Spotify i det minste presenterer låter som er trending i Norge, er det ingen norsk profil å spore hos «norske» Napster.

Lydkvaliteten er helt grei, men kan ikke konkurrere med den man får med høyeste oppløsning i Wimp eller Spotify premium.

Noen mulighet til å velge høyere lydkvalitet finnes ikke i Napster. Det strømmes i 128 kbps MP3 i webversjonen, og 192 kbps AAC i appene. Offline-kvalitet er 192 kbps AAC. Til sammenlikning strømmer både Wimp og Spotify 320 kbps med høyeste lydkvalitet, og Wimp betatester strømming i full cd-kvalitet.

En radiofunksjon der du tilbys musikk basert på en artist du foreslår eller på tidligere lytting, er kjekk å ha. Men Spotify har den også - og på neste ukes produktpresentasjon kommer trolig Apple med noe liknende.

DEN SOSIALE FUNKSJONALITETEN er ikke imponerende. Der Spotify kjører hardt på deling av spillelister og kobling mot venner inne i selve programopplevelsen begrenser Napsters sosiale funksjonalitet seg til enkle delingsknapper mot Facebook, Twitter og Google +.

Napster tilbyr blant annet lydbøker og live-konserter.  Men tilbudet i lydbøker ved lansering er en ren vits, med en liste som kun teller Barbie, My Little Pony, Jochen Malmsheimer og Dalai Lama.

Tilbudet i konserter og redaksjonelle musikktips er heller ikke veldig imponerende. Konserttilbudet på lanseringsdagen begrenser seg etter hva jeg kan se til fem låter med den engelske singer/songwriteren Gabrielle Aplin.

Det må kunne kalles å underlevere.

Et utvalg spillelister og temmelig tynne artistpresentasjoner og temaartikler supplerer, men er heller ingen grunn til å velge Napster framfor konkurrentene.

Den grunnen er det i hele tatt litt vanskelig å få øye på, etter noen timer med det nyeste tilskuddet til strømmemarkedet.

Napster har mye musikk, men det har Wimp og Spotify også. Wimp er bedre på norsk profil, spillelister og redaksjonell presentasjon. Spotify er bedre på sosiale delingsfunksjoner og apps fra redaksjonelle samarbeidpartnere med kvalifisert musikkuratering. Begge har bedre lyd, og begges PC- og Mac-programmer danker ut Napsters webgrensesnitt.

Konkurranse er sunt, og nye aktører må få litt tid på seg. Men er du allerede bruker av Wimp eller Spotify, er det ingen grunn til å skifte til de amerikanske utfordreren. Vil du likevel prøve, finner du Napster her, med tilbud om 30 dagers gratis prøvetid.