Ikke bruk n-ordet

Når et ord er så upresist og ladet som n-ordet, har det mistet sin bruksverdi.

DEN ANDRE: «N-ordet er en eksotifiserende definisjon av den myteomspunne «andre», den som ikke er lik «oss». I våre dager er disse uttrykkene både upassende og innholdsløse», skriver artikkelforfatteren. Plakaten er fra 1900 og viser komikeren Billy Van. Foto: Library of Congress Prints and Photographs Division
DEN ANDRE: «N-ordet er en eksotifiserende definisjon av den myteomspunne «andre», den som ikke er lik «oss». I våre dager er disse uttrykkene både upassende og innholdsløse», skriver artikkelforfatteren. Plakaten er fra 1900 og viser komikeren Billy Van. Foto: Library of Congress Prints and Photographs DivisionVis mer
Meninger

Den siste tiden har ordet neger, som jeg velger å kalle n-ordet, igjen dukket opp i norske medier.

I april trykket magasinet «Vi menn» en artikkel med ordet. Dagbladet siterte medredaktøren av den nye utgaven av nynorskordboka, Marit Hovdenak, som argumenterer for at ordet skal stå i nye nynorske ordbøker. Til avisa sier hun at hovedårsaken til at det skal stå er at ordet fortsatt blir brukt i dagligtalen og i litteraturen. I juli dukket n-ordet opp i A-magasinet under tittelen «En neger i Kragerø».

En gang i tiden var det helt normalt for nordmenn å bruke ord og uttrykk som «neger», «hottentott» og «sambo» om mennesker med afrikansk avstamning. Det var ikke fordi folk ikke visste om den negative konnotasjonen. Så seint som på 1970-tallet ble n-ordet omtalt i norske leksikon som mennesker med et «prognat kjeveparti, tykke lepper, bred nese og kruset, spiralkrøllet hår». Det er en eksotifiserende definisjon av den myteomspunne «andre», den som ikke er lik «oss». Slikt kunne fint stå så lenge definisjonsmakten ikke lå hos afrikanere selv. I våre dager er disse uttrykkene både upassende og innholdsløse. Når et ord er så upresist og historisk ladet som dette, har det mistet sin bruksverdi.

De som argumenterer for at ordet fritt kan brukes, vender det blinde øyet til tiden i landets historie da statens kasser ikke ble fylt med inntektene fra skatteinnkreving eller miljøfiendtlig oljeutvinning. Ellers er de lykkelig uvitende om konteksten bak ordets store utbredelse her i landet.

N-ordet sluttet å være nøytralt i det øyeblikk det ble brukt om mennesker som ble betraktet som eksistensielt underlegne. Det ble et rasistisk og politisert ord i det norske skip fraktet 100 000 av godt over ti millioner mennesker fra sine hjemsteder til ukjente farvann der de ble solgt som slaver. Det er en historisk kjensgjerning at nordmenn var forsvarere av slavehandelen i en tid da den økte statens velstand. Minneverden på Tromøya er ett av bevisene på at nordmenn deltok aktivt som slavehandlere, sjøfolk, plantasjeeiere eller administratorer i det atlantiske system. Denne store sosiopolitisk flekken i folkesamvittigheten forsvinner ikke av seg selv.

N-ordet er uløselig knyttet til flere århundrers katastrofale diskriminering og objektivisering av folk med afrikansk herkomst. Det gjør at ordet forblir et rasistisk ladet ord som ikke hører til i et flerkulturelt landskap. Selv ordets bokstavelige oversettelse, svart, gir en svært unøyaktig beskrivelse av mennesker med sterk hudpigmentering.

Det skal ikke være rom for vage beskrivelser av folk på en slik holdningsskapende arena som mediene er. Vårt samfunn bygger ikke sitt menneskesyn på rasemessig rangering, men på verdier som gjensidig respekt og aksept. Derfor har ikke N-ordet plass i en saklig ordveksling, særlig ikke den offentlige.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.