KIRKE: Trenger vi fler kirkebygg?   Foto: Kai Jensen, Samfoto
KIRKE: Trenger vi fler kirkebygg? Foto: Kai Jensen, SamfotoVis mer

Ikke bygg fler kirker

Halvparten av befolkingen mangler verdige seremonilokaler hvor det kan arrangeres gravferd for dem når de dør. Samtidig bruker kommunene stadig millioner på kirker som besøkes av stadig færre.

Meninger

Dagens gravferdsordninger er lite rustet til å takle møtet med fremtiden. Bare halvparten av de som lever i dag ønsker å bli gravlagt i regi av Den norske kirke. Likevel er kirkelig begravelse det de aller fleste av oss tenker på som standarden.

Andre valg krever både planlegging, organisering og viljestyrke. Mange som tar kontakt med oss peker på at det verste med å ha ikke-kristne begravelser er hvor mye krefter det praktiske krever. Bare det å finne et egnet lokale, er en stor utfordring mange steder i landet.

Hvilke seremonier vi velger når våre nærmeste går bort, bør ikke begrenses av den enkeltes ork til å fungere som prosjektleder i en vanskelig tid. Det er på tide at kommunene får et større ansvar for å legge til rette for at alle kan få en verdig avskjed, uavhengig av religion eller livssyn.

I 2014 beløp investeringskostnadene til kirkebygg seg til 484 millioner kroner. Til sammenligning har Kulturdepartementet redusert størrelsen på forsøksordningen for livssynsnøytrale seremonirom til 6 millioner kroner. Det er kort sagt mye penger til det som ikke trengs og lite penger til det som trengs.

I gravferdsloven står det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Likevel finnes det i dag ingen forpliktelse for kommunene til å tilby seremonilokaler for ikke-kristne. Kommunene er imidlertid forpliktet, ifølge norsk lov, til å finansiere både nybygg og vedlikehold av kirker. At kommunene skal finansiere gudshusene til en spesifikk religion, er både en ineffektiv bruk av offentlige midler og lite passende i et moderne og mangfoldig samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De høye utgiftene til kirkebygg er en del av stadig høyere bevilgninger til tros- og livssynsamfunnene fra kommunene. I kommunebarometeret for august svarer mer enn 4 av 10 ordførere og rådmenn i norske kommuner at slike kostnader går utover andre oppgaver i kommunen.

Konklusjonen er åpenbar. Kommunene må slutte å bygge kirker. Det offentlige bør kun bygge fleksible seremonirom som alle kan bruke, uavhengig av religion eller livssyn. Der disse allerede finnes brukes rommene av et mangfold av aktører, inkludert Den norske kirke. Seremonirom for alle kan i tillegg til gravferd, benyttes til mange typer seremonier og markeringer for alle livssyns- og trossamfunn og enkeltpersoner.

Dersom Den norske kirke eller andre religioner ønsker nye, egne gudshus er det mer enn på tide at de finansierer dette selv gjennom egne midler. Selv om politikerne har vedtatt kirkeforliket med mål om å skille stat og kirke, har vi fortsatt en egen kirkelov og en særegen finansieringsordning for Den norske kirke. Problemstillingen knyttet til livssynsåpne seremonirom og gravferd viser med all tydelighet at dette er særordninger som står i veien for nødvendige fremskritt.

I løpet av de nærmeste årene er både loven og finansieringsordningen nødt til å erstattes med felles ordninger for alle religioner og livssyn. Da bør det være helt åpenbart at det offentlige ikke lenger har som oppgave å finansiere gudshus for spesifikke religioner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook