DEBATT

Ikke det minste av to onder

Assad og hans regimesoldater har drept 7 ganger flere syrere enn IS i årets første halvår.

Ikke bedre enn IS: Allerede ved oppstarten av denne blodige konflikten viste Assads regime at det er ikke noe bedre enn IS når det kommer til behandlingen av sivile syrere, skriver Mohamed Abdi. Foto: NTB Scanpix.
Ikke bedre enn IS: Allerede ved oppstarten av denne blodige konflikten viste Assads regime at det er ikke noe bedre enn IS når det kommer til behandlingen av sivile syrere, skriver Mohamed Abdi. Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I en kronikk i Dagbladet konkluderer Helge Lurås med at «vi i Vesten bør støtte Assad militært». Lurås kaller dette for en «realpolitisk plan». Han mener at Vesten bør anerkjenne at sammenlignet med den totalitære bevegelsen og terror-ideologien IS er Assad og hans regime det minste av to onder.

Helge Lurås er ikke alene om å mene noe slikt som at Assad og hans regime må bli sittende. Statsviter og UiO-professor Janne Halaand Matlary er inne på noe lignende i en kronikk i Dagens Næringsliv, hvor hun skriver at fred og stabilitet er viktigst i Syria og at «vesten må godta at Assad blir sittende». Matlary går ikke så langt som Lurås. Men i begge tilfeller blir Assads regime framstilt som en naturlig del av et fremtidig og fredelig Syria. Det er ikke så viktig hva syrere selv mener om at en despot fortsatt skal ha makt.

Det ser for vestlige kommentatorer som Matlary og Lurås ut som at det viktigste er «såkalt stabilitet i Midtøsten». Dette har vært en rød tråd i vestlig utenrikspolitikk i flere tiår. Det har ikke vist seg å fungere for de menneskene det gjelder i disse sterkt undertrykkende og udemokratiske samfunnene. Det er bare å se på Egypt under al-Sisi. Lurås' forslag er å sende «ca. 500.000 fredsopprettende soldater». Hvorfor akkurat det tallet er ikke godt å si. Men hvem vet? Kanskje Lurås er en militær strateg?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer