Ikke bedre enn IS: Allerede ved oppstarten av denne blodige konflikten viste Assads regime at det er ikke noe bedre enn IS når det kommer til behandlingen av sivile syrere, skriver Mohamed Abdi. Foto: NTB Scanpix.
Ikke bedre enn IS: Allerede ved oppstarten av denne blodige konflikten viste Assads regime at det er ikke noe bedre enn IS når det kommer til behandlingen av sivile syrere, skriver Mohamed Abdi. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Ikke det minste av to onder

Assad og hans regimesoldater har drept 7 ganger flere syrere enn IS i årets første halvår.

Meninger

I en kronikk i Dagbladet konkluderer Helge Lurås med at «vi i Vesten bør støtte Assad militært». Lurås kaller dette for en «realpolitisk plan». Han mener at Vesten bør anerkjenne at sammenlignet med den totalitære bevegelsen og terror-ideologien IS er Assad og hans regime det minste av to onder.

Helge Lurås er ikke alene om å mene noe slikt som at Assad og hans regime må bli sittende. Statsviter og UiO-professor Janne Halaand Matlary er inne på noe lignende i en kronikk i Dagens Næringsliv, hvor hun skriver at fred og stabilitet er viktigst i Syria og at «vesten må godta at Assad blir sittende». Matlary går ikke så langt som Lurås. Men i begge tilfeller blir Assads regime framstilt som en naturlig del av et fremtidig og fredelig Syria. Det er ikke så viktig hva syrere selv mener om at en despot fortsatt skal ha makt.

Det ser for vestlige kommentatorer som Matlary og Lurås ut som at det viktigste er «såkalt stabilitet i Midtøsten». Dette har vært en rød tråd i vestlig utenrikspolitikk i flere tiår. Det har ikke vist seg å fungere for de menneskene det gjelder i disse sterkt undertrykkende og udemokratiske samfunnene. Det er bare å se på Egypt under al-Sisi. Lurås' forslag er å sende «ca. 500.000 fredsopprettende soldater». Hvorfor akkurat det tallet er ikke godt å si. Men hvem vet? Kanskje Lurås er en militær strateg?

Uansett har det vært flere hundretusen vestlige bakkestyrker i land som Irak og Afghanistan uten at man tok knekken på de ideologiske forfedrene til IS: Al Qaeda og Taliban. Det måtte støtte fra lokalbefolkningen til for å stanse helt eller delvis Al Qaedas framgang i Sør-Irak. Lurås' manglende evne til å se dette er også avslørende, all den tid han innrømmer at tidligere vestlige militære intervensjoner i land som Irak og Libya ikke akkurat har vært suksess. Men det stopper ham ikke fra å gå inn for ny vestlig militær intervensjon i Syria som kan få fatale følger.

En intervensjon kan føre til det Lurås mener man bør unngå: «en nærmest endeløs krig og at Islamsk stat vil eksistere også om tjue år». Har ikke Lurås fått med seg at vestlig intervensjon kan være med å styrke IS og dermed øke deres rekrutteringsbase? IS kommer ikke bare til å kjempe mot det de kaller for «den despotiske apostaten» Assad og etniske minoriteter som kurdere og grupper som Nusrafronten. De kommer også til å kjempe mot Vesten. Dette er i alle fall noe IS' propaganda-apparat kommer til å bruke for alt det er verdt.

Assad har så lenge konflikten har vart bombet sivilbefolkningen i Syria. Det vil si nærmest daglig. Å se på bilder fra Syria før og etter vil vise fullstendig utbombede byer. Det kan sammenlignes med bombingen som allierte under andre verdenskrig gjennomførte i tyske byer som Dresden. Eller i nyere tid: russernes bombing av den tsjetsjenske hovedstaten Groznyj. Det er ikke mye gjenkjennelig ved byer som Homs og Aleppo. Men bygninger er ting. Bygninger kan bygges igjen. Mennesker på sin side kan ikke gjenopplives.

Ifølge internasjonale og syriske menneskerettsorganisasjoner har Assad og hans regimesoldater drept 7 ganger flere syrere årets første halvår. Allerede ved oppstarten av denne blodige konflikten viste Assads regime at det er ikke noe bedre enn IS når det kommer til behandlingen av sivile syrere. Forskjellen mellom Assads tortur og drap og IS' terror er at sistnevnte er flinkere til å spre sin propaganda til det internasjonale samfunnet på sosiale medier.

De fleste av oss i Vesten har hørt om vestlige journalister og hjelpearbeidere som har blitt torturert og henrettet av IS. Men de færreste har hørt om Hamza Khatib, en 13-åring som ble torturert til døde av Assads regimesoldater i 2011. Det eneste som var igjen av tenåringen var hans forbrente kroppsdeler. Mener Lurås og andre som er enige med han at Norge, at NATO, at Vesten skal hjelpe Assad med å drepe enda flere sivile syrere? For det er det som kommer til å skje hvis man går inn for at Vesten skal støtte Assad militært.

Assads sterkeste kort i konflikten er hans luftforsvar og hans støtte fra Iran og Russland. Terroristene i IS og de moderate opprørere på sin side har ikke luftforsvar. Med andre ord: Lurås reflekterer ikke over «det militære styrkeforholdet mellom dem som faktisk kjemper», som igjen forklarer hvorfor Assad-regimet har drept flere sivile syrere enn de andre partene i krigen. Lurås' åpenlyse forsvar for at Vesten skal støtte Assad-regimet blir synligere når han kaller en korrekt virkelighetsbeskrivelse av Assad-regimet for en analyse som var utbredt «i idealistiske kretser». Uansett hva man mener om den apokalyptiske terror-ideologien til IS, er det ingenting som forandrer det Assad har gjort eller gjør mot den syriske sivilbefolkningen. Det at Lurås sitter i trygge omgivelser i Norge og framstår som en slags Assad-apologet forandrer ikke dette. Bashar al-Assads nåværende regime og tidligere Hafez al-Assad senior-regime er og var udemokratiske og sterkt undertrykkende. Å påpeke noe slikt er ikke idealisme, men pur realisme.

Denne konflikten er vanskelig å løse. Den har kostet over 250 000 menneskeliv og skapt vår tids største flyktningkrise. Den blir vanskeligere av alle eksterne aktører som bidrar med å helle mer bensin på bålet; om det er radikaliserte ungdom fra Vesten som reiser for å bli med IS, Irans revolusjonsgarde eller Gulfstaters støtte til diverse parter i konflikten, eller nylig en stormakt som Russland, som har sendt flere tusen soldater for å støtte den ene siden. Konflikten ender ikke og man nærmer seg ikke en endelig løsning ved å støtte Bashar al-Assad.