Ikke død, men digital

KINO: Oslos nye kinodirektør står overfor den største krisen i kinoens historie siden fjernsynets inntreden halverte filmbesøket, skriver Ulrik Eriksen i Dagbladet 26. mars. Mildt sagt, er det en journalistisk overdrivelse, frembrakt av det faktum at Eriksen tar utgangspunkt i 2003 som hadde det høyeste kinobesøket på 20 år. Kinobesøket i 2005 lå nokså nær gjennomsnittet, enten vi regner i forhold til de siste fem eller de siste ti årene. Det er derfor mer interessant å se på en annen av Eriksens påstander, nemlig at datamaskinen vil utgjøre en større fare for kinoen enn all verdens høydefinisjonsfjernsyn og hjemmekinoforsterkere. Eriksen synes å glemme at datamaskinen ikke bare vil endre distribusjonen av film til hjemmet, men at den også er i ferd med å overta kinoen. Norske kinoer står foran sin største nyvinning siden lydfilmen. De første digitaliseres nå i vår.

VI GÅR MOT en fremtid der den digitale filmen finnes i alle kanaler, på kino, i videobutikken, i fjernsynet og på nettet. En fremtid der vi bevisst velger hvor og når vi vil se en film og antagelig også velger å se filmen i den kanalen hvor den egner seg best, enten det er hjemme eller på kino.Vi ser tendensen allerede, kinobesøket knyttes til kvalitet, til den store kinoopplevelsen. Enten denne finnes i digitale praktverk som Ringenes Herre og King Kong, eller i den smale europeiske eller asiatiske filmen. Det er de mange midt-på-treet filmene som sviktes, de som er greie nok, men heller ikke mer. De ser vi heller på video eller fjernsyn. Der vi også ser den filmen vi aldri fikk sett på kino, og den filmen vi gjerne vil se om igjen. Vi ser nemlig mer film enn før, men vi ser den andre steder og på andre måter.

FILM&KINO gjorde i fjor en større publikumsundersøkelse. Den viste, slik Eriksen er inne på, at unge menn bruker noe mindre tid på kino enn før. Men til gjengjeld bruker voksne menn mer tid på kino. For kvinner er det små endringer å spore. I år gjør vi en ny undersøkelse. For det er selvfølgelig viktig å følge med, både for kinobransjen og for videobransjen. Men som alle medievitere alltid peker på: Nye medier fortrenger aldri de gamle, de bare påvirker bruksfrekvensen mellom dem. Forfølger vi denne tankegangen, vil vi komme til å se nye vaner hos publikum, som nok kan forskyve tyngdepunktet mellom kinoen og den hjemmebaserte filmbruken. Men vi kan også komme til å oppleve at det nye digitale kinorommet åpner for opplevelser som bringer publikum ut av sofaen.