Ikke egnet for barn?

- Det er uansvarlig å ta med små barn på Ringenes herre, mener Tom Løland, direktør i Statens filmtilsyn.

IKKE HELT UVENTET er det blitt reist kritikk mot 11-årsgrensen på «Ringenes herre - To tårn», skjønt fra et hold som er noe overraskende. Jeg er imidlertid glad for at filmkritikerne vil diskutere aldersgrenser, jeg møter dem mer enn gjerne til debatt, men jeg vil her benytte anledningen til å rydde opp i misforståelser og stille noen spørsmål som er viktige i denne sammenheng.

La meg begynne med det siste. Er det slik at det er de voksne som blir oppskaket av filmen? Og gjelder ikke ytringsfriheten for ungdom? Tenk litt på disse spørsmålene mens jeg presiserer følgende:

STATENS FILMTILSYN mener ikke at «Ringenes herre - To tårn» er egnet for barn. Tvert imot er filmtilsynet av den oppfatning at filmen bør ha en ungdomsgrense, som etter filmlovens forarbeider er 11 år. I tillegg har filmtilsynet frårådet underårige å se filmen og videre anbefalt den for ungdom og voksne. La meg her også legge til at aldersgrenser vurderes etter skadelighetskriterier, og har således ingen ting med egnethet å gjøre. Det finnes for øvrig ingen mulighet i loven til å gi absolutte aldersgrenser med unntak av 18-årsgrensen.

Filmtilsynet er selvfølgelig klar over at 11-åringer kan være svært forskjellige. Noen er sarte, mens andre kan tåle det meste. Derfor prøver filmtilsynet å forestille seg hvordan en «gjennomsnittlig» 11-åring forholder seg til omgivelsene, og hvorledes film kan virke inn.

MANGE REAGERER på anledningen til å ta med åtteåringer på «Ringenes herre - To tårn». Det kan jeg godt forstå, for etter mitt skjønn ville det nærmest være uansvarlig å ta med så små barn. I de tilfeller dette likevel kan komme til å skje, er det altså en følge av reglene som gjelder og som gir foreldre og foresatte rett til å overprøve filmtilsynet ut fra vurderinger av barnas modenhet. Denne ledsagerordningen ble i sin tid innført for å skape et mer fleksibelt system - både for kinoene og foreldrene. Filmloven er på denne måten tilpasset dagens mediesituasjon der foreldrene har hovedansvaret for barnas mediebruk. Ved innføringen ble det fra Regjeringens side presisert at man ikke skulle skjerpe normene når man innførte ledsagerprinsippet. Filmtilsynet kan dermed ikke legge noe annet til grunn enn dette. Skulle man ta hensyn til åtteåringer ved fastsettelse av 11-årsgrensen, sier det seg selv at dette ville innebære en åtteårsgrense. Resultatet ville bli en drastisk innskjerping av normene på alle aldersgrensetrinn.

SÅ TILBAKE TIL de spørsmål jeg stilte innledningsvis og som Dagbladets Liv Jørgensen fortjenstfullt var inne på i torsdagens kommentar til saken. Jeg tror, og jeg understreker tror til tross for gode holdepunkter i forskningen, at unge av i dag ser og leser film ganske annerledes enn de godt voksne.

«Ringenes herre - To tårn» er en meget spektakulær film med lange kampscener, men filmens regissør, Peter Jackson, er ikke spekulativ, og han er særdeles trofast mot Tolkiens verk. Nå er det imidlertid datateknikken, animasjonen, som har muliggjort det storslagne og voldsomme i filmen. Dette forstår trolig de unge som gjennom sin oppvekst med fjernsyn, video, dataspill og Internett er blitt vant med animert fantasi og eventyr. Derfor har de kanskje også et annet og mer lekent forhold til det de ser, eller større distanse om man vil. Kanskje er det derfor de voksne som blir mest oppskaket av det de ser på filmduken? Kanskje undervurderer man derfor også de unge og deres evne til å håndtere sterke inntrykk?

TOLKIENS TRILOGI «Ringenes herre» er en del av verdenslitteraturen. En filmatisering av denne særegne sjanger, dette egne universet som Tolkien har skapt, kommer derfor også i en særstilling hva angår aldersklassifisering. Slik sett vurderer vi «Ringenes herre - To tårn» på en helt annen måte enn den typiske, hollywoodske underholdningsvold.

Det bør tenkes prinsipielt rundt ytringsfriheten, som også må gjelde de yngre, og man må stille seg spørsmålet om det er riktig å utelate store publikumsgrupper fra å se denne filmen. Dette handler med andre ord om de unges rett til informasjon, og jeg mener at filmtilsynet ikke har anledning til å begrense denne mer enn strengt talt nødvendig.

Det er grunn til å være bekymret for tendensen til økt vold i film, men jeg synes voldsargumentet er problematisk i forhold til «Ringenes herre - To tårn» når ovenstående forhold tas i betraktning. Moralen er dessuten tydelig, grensende til det overtydelige.

Det er etter mitt skjønn heller forenklingen av verden i god eller ond som er tvilsom i denne sammenheng. Det bare bidrar til å underbygge demoniseringen à la Bush versus Saddam Hussein. Slik sett er det bra at Frodo i «Ringenes herre - To tårn» viser tvil og kjemper med seg selv. Det gjør muligens filmen mørkere og dystrere, men samtidig får den flere dimensjoner og hjelper kanskje de unge til å se verden litt mer nyansert.

<B>FORSTÅR:</B> Artikkelforfatteren mener det nærmest er uansvarlig å ta med små barn på Ringenes herre.