MOTTOK PRIS: Den tidligere britiske statsministeren og nåværende FNs spesialutsending for global utdanning Gordon Brown mottok tidligere i desember «En ålreit fyr»-prisen på Schrøder i Oslo.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
MOTTOK PRIS: Den tidligere britiske statsministeren og nåværende FNs spesialutsending for global utdanning Gordon Brown mottok tidligere i desember «En ålreit fyr»-prisen på Schrøder i Oslo. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Utdanningsbistand:

Ikke en sååå ålreit fyr

Kommisjonen til vinneren av årets «En ålreit fyr»-pris foreslår at høyere utdanning i mange lav- og mellominntektsland bør finansieres av skolepenger.

Meninger

Harry Hole-stiftelsens «En ålreit fyr»-pris gikk i år til tidligere britisk statsminister Gordon Brown. Prisen begrunnes med Browns arbeid med global utdanningsfinansiering. Brown hadde en nøkkelrolle i den globale utdanningskommisjonen og som FNs spesialutsending for utdanning.

Underfinansiering av utdanning globalt er stort problem. Norge og Brown går nå i bresjen for en ny finansieringsmekanisme kalt «International Finance Facility for Education» (IFFEd).

SAIH er glade for at Norge har engasjert seg, blant annet gjennom Global Partnership for Education (GPE), som støtter nasjonale myndigheters tiltak for at alle skal ha tilgang på gratis skolegang av god kvalitet. Derimot er SAIH kritiske til at Norge blindt følger anbefalingene fra rapporten til den globale utdanningskommisjonen fra 2016.

Rapporten sier at det for mange lav- og mellominntektsland ikke er bærekraftig å finansiere høyere utdanning fra det offentlige, samtidig som det gis større adgang til grunnskoleutdanning. Kommisjonen foreslår derfor at høyere utdanning bør finansieres av skolepenger.

SAIH mener derimot at utdanning skal være et offentlig gode. Det er uheldig at andre finansieringsmetoder, som å øke skatteinntekter for nasjonal ressursmobilisering, avskrives av kommisjonen til fordel for mekanismer som kan bidra til kommersialisering og større ulikhet globalt.

Prosessene rundt mekanismen har vært lukket, med lite informasjon tilgjengelig, og IFFEd har blitt møtt med kritikk. En varslet bekymring er uklarheten om hvorvidt pengene som skal gå til IFFEd vil komme i tillegg til en forventet økning i utdanningsbistanden. Mange sivilsamfunnsaktører ønsker at vi ser til eksisterende mekanismer som GPE, heller enn å etablere nye initiativer.

Utviklingsminister Nikolai Astrup understreker at det ikke har blitt tatt endelig stilling til hvorvidt Norge skal delta. Likevel har Stortinget gitt UD tilsagnsmakt til å gi IFFEd tilskudd på inntil 850 millioner kroner fra 2018 til 2025. Videre sendes et sterkt signal når Erna Solberg stiller opp på prisutdelingen til Brown for å motta ros for Norges innsats i et globalt utdanningsløft.

Sett i lys av internasjonale trender med økende privatisering av utdanning, sårbarhet for gjeld og mangel på offentlig støtte må vi være kritiske til slike mekanismer.

SAIH ber Norge om å ha is i magen og revurdere støtte til IFFEd. Først må vi få på det rene om mekanismen evner å sørge for god og inkluderende utdanning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.