Den menneskelige hukommelsen er kort. Å henfalle til historieløshet er enkelt. Å kjenne sin historie er en vaksine mot å gjenta tidligere feilgrep. Vi vet at repetisjon er den beste medisin for hukommelsen. Og nå snakker vi om den kollektive hukommelsen. Vi må føre en kontinuerlig kamp mot viruset antisemittisme. Vi må fortelle hver nye generasjon. Når én 10. klasse slutter, begynner en ny 10. klasse.

Årlig markering av den internasjonale Holocaustdagen gir oss en nødvendig repetisjon og påminnelse. Markeringen gir også våre lærere en anledning til å undervise bredt om det industrielle folkemordet på Europas jøder.

Å undervise bredt kan bety å inkludere andre folkemord – deres likheter, ulikheter, forutsetninger og forløp. Vi hadde folkemord før holocaust, nemlig folkemordet på armenerne i 1915–17. Dette skjedde i Det osmanske rikets siste fase i ly av første verdenskrig. Folkemordkonvensjonens far, den polsk-jødiske advokaten Raphael Lemkin etablerte begrepet folkemord – The Armenian Genocide.

Å undervise bredt kan også bety å inkludere de andre gruppene som skulle utryddes. 75.000 funksjonshemmede og syke ble drept – avlivet – i Tysklands eutanasiprogram Aktion T4. Inkludert 5000 barn og spedbarn i barneeutanasiprogrammet. Eutanasi er på mange måter en eufemisme (skjønnmaling) for å ta livet av mennesker, drap.