DEBATT

Debatt: Kamp mot rasisme

Ikke engang holocaust var nok til å få bukt med antisemittismen

Hvorfor er det viktig å markere Holocaustdagen?

MINNESMERKER: Den tyske kunstneren Gunter Demnig la det første minnesmerket i Køln i 1994, nå er det lagt nærmere 70.000 snublesteiner i hele 23 land i Europa. I Norge er det, fra de første ble lagt ned i 2010 i Calmeyerstgate i Oslo, lagt ned rundt 550 steiner. Foto: Tom Stalsberg / Dagbladet
MINNESMERKER: Den tyske kunstneren Gunter Demnig la det første minnesmerket i Køln i 1994, nå er det lagt nærmere 70.000 snublesteiner i hele 23 land i Europa. I Norge er det, fra de første ble lagt ned i 2010 i Calmeyerstgate i Oslo, lagt ned rundt 550 steiner. Foto: Tom Stalsberg / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Den menneskelige hukommelsen er kort. Å henfalle til historieløshet er enkelt. Å kjenne sin historie er en vaksine mot å gjenta tidligere feilgrep. Vi vet at repetisjon er den beste medisin for hukommelsen. Og nå snakker vi om den kollektive hukommelsen. Vi må føre en kontinuerlig kamp mot viruset antisemittisme. Vi må fortelle hver nye generasjon. Når én 10. klasse slutter, begynner en ny 10. klasse.

Årlig markering av den internasjonale Holocaustdagen gir oss en nødvendig repetisjon og påminnelse. Markeringen gir også våre lærere en anledning til å undervise bredt om det industrielle folkemordet på Europas jøder.

Å undervise bredt kan bety å inkludere andre folkemord – deres likheter, ulikheter, forutsetninger og forløp. Vi hadde folkemord før holocaust, nemlig folkemordet på armenerne i 1915–17. Dette skjedde i Det osmanske rikets siste fase i ly av første verdenskrig. Folkemordkonvensjonens far, den polsk-jødiske advokaten Raphael Lemkin etablerte begrepet folkemord – The Armenian Genocide.

Å undervise bredt kan også bety å inkludere de andre gruppene som skulle utryddes. 75.000 funksjonshemmede og syke ble drept – avlivet – i Tysklands eutanasiprogram Aktion T4. Inkludert 5000 barn og spedbarn i barneeutanasiprogrammet. Eutanasi er på mange måter en eufemisme (skjønnmaling) for å ta livet av mennesker, drap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer