SELVUTSLETTENDE: «WORK HARD, DREAM BIG AND MAKE IT POSSIBLE» vitner om en selvutslettende holdning til eget språk, skriver Knut Nærum. Illustrasjon: Flu Hartberg
SELVUTSLETTENDE: «WORK HARD, DREAM BIG AND MAKE IT POSSIBLE» vitner om en selvutslettende holdning til eget språk, skriver Knut Nærum. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Ikke et angrep på Therese Johaug

Å, hadde jeg bare ikke vært født i et land med et språk som klinger så flaut.

Meninger

Dette er ikke et angrep på Therese Johaug. Det kunne ikke falle meg inn å angripe Therese Johaug. Tvert imot, jeg har ofte heiet på henne - riktignok ikke høyt, men jeg har heiet på henne inni meg - og iblant til og med syntes synd på Therese Johaug. Det må være forsmedelig, har jeg tenkt, å være så rask på ski i en tid hvor Marit Bjørgen også stiller til start. Derfor har jeg unt Johaug både Tour de Ski-seieren og andre suksesser denne sesongen, i Bjørgens fravær, og jeg er sikker på at hun allerede i år ville ha konkurrert jevnt med Bjørgen dersom sistnevnte ikke hadde stått over en sesong for å bli mor.

Når Therese Johaug har stilt opp i en reklamekampanje for den kinesiske mobilprodusenten Huawei, er det neppe fordi hun har valgt det selv. Antakelig stiller hun lojalt opp og låner bort ansiktet sitt til en kampanje som Skiforbundet har forhandlet fram. Når Johaugs ansikt denne vinteren har frontet Huawei, så er det fordi hun innser at det er slik forbundet skaffer mer penger til norsk ski-idrett, både til eliten og bredden.

WORK HARD, DREAM BIG AND MAKE IT POSSIBLE er budskapet i Huawei-plakatene. Det som plager meg er ikke at store drømmer og hardt arbeid knyttes til skigåing. Oppfordringen kan like gjerne være rettet mot en som drømmer om å stå ved et samlebånd på en fabrikk i Shenzhen i Guangdong-provinsen og montere mobiltelefoner. Dit kan du også komme, hvis du bare er villig til å arbeide hardt. Den eneste forskjellen mellom skigåing og mobiltelefonmontering er at uansett hvor rask du blir til å montere mobiltelefoner, vil du neppe noensinne bli bedt om å fronte en reklamekampanje for mobiltelefoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som plager meg er ikke den Paolo Coelho-aktige ordlyden, ikke engang den underliggende antydningen om at hvis du ikke oppnår de mål du har satt deg, så er det fordi du er en unnasluntrer. Det som irriterer meg er at en norsk skiløper på en plakat på norske bussholdeplasser til et norsk publikum, er på engelsk.

Jeg har liten grunn til å tro på at denne kampanjen må være på engelsk fordi den er del av en internasjonal kampanje som ville bli for dyr dersom man skulle oversette den for hvert land. Plakatene virker bare på et publikum som vet hvem Therese Johaug er. Hvis du ikke gjør koblingen mellom på den ene siden store drømmer og hardt arbeid, og på den andre siden hennes suksess i sporet, ser du bare en vakker ung kvinne som ber deg legge lista høyere og ta i litt. Det er først når du tenker at det er nettopp det Therese Johaug har gjort, for å bli verdens regjerende skidronning, at du innser den allmenne appellen; at du må drømme stort og arbeide hardt for å oppnå det samme innen ditt valgte område. Om det nå er en karriere i skitraséene eller ved et samlebånd i Sør-Korea eller noe helt annet.

Jeg tror heller ikke at plakatene retter seg mot engelskspråklige mennesker som bor i Norge, vet hvem Johaug er og vurderer å kjøpe seg ny mobil snart.

Plakatene er et budskap fra nordmenn til nordmenn, og vitner om en selvutslettende holdning til eget språk. Huaweis norske markedsføringsansvarliges kinn blusser av skam over å være norsk bare de tenker på et slagord som STÅ PÅ, DRØM STORT OG GJØR DET MULIG. For det blir ikke det samme.

WORK HARD-kampanjen kommer fra den samme sinnstilstanden som får norske filmimportører til å gi amerikanske filmer nye titler på engelsk i Norge. Det er derfor How I spent my summer vacation ble til Get the Gringo på norske kinoer, Major Movie Star fikk tittelen Private Valentine: Blonde & Dangerous og Waiting ble vist som Eat this. Så avansert er dette blitt at den islandske Vonastræti ble satt opp i Norge med tittelen Life in the Fishbowl.

Dette er den holdningen som gjør at Statoil nå skal skifte navn til Circle K. Som ikke skal uttales «sirsle kå», men «sørkel kei». Jeg kommer til å gjøre noe motstand og uttale det «sørkel kå». Akkurat som jeg velger å uttale det føderale politiet i USA som «eff be i» og den norske fitnesskjeden som «fitness tjuefire seven». Dette er det nivå av språkpolitisk motstand jeg beveger meg på. Det er tafatte saker, men det hjelper - litt - på den språklige selvfølelsen.

For å se hvor langt det norske næringslivet er villig til å gå i sin språklige rensing av samfunnet, vil jeg oppfordre alle som ser et engelskspråklig skilt i et butikkvindu om å skrive på engelsk til ledelsen for kjeden. «I passed one of your outlets this morning and couldn’t help noticing that there is a SALE on. Would you be so kind as to suggest what purchases might benefit me most as a customer when comparing previous to current prices?» Se om de svarer deg på engelsk. Det vil kreve noe tid av de som skriver inn, men er det en ting vi har nok av her i landet, er det tid. Ellers hadde ikke folk anbefalt hverandre tv-serier som det tar 40 timer å komme gjennom.