Ikke et blindspor

THORIUM: Asmund Kristoffersen, stortingsrepresentant for AP, medlem av energi- og miljøkomiteen samt leder for miljø- og energikomiteen i Nordisk Råd skriver i Dagbladet den 18. februar en artikkel om kjernekraft med overskriften «Et farlig blindspor». Konklusjonen er åpenbar, skriver Kristoffersen, nemlig at vi ikke har råd til kostnadene og risikoen forbundet med kjernekraft. Spesielt er håndteringen av kjerneavfallet forbundet med stor økonomisk og miljømessig risiko. Kristoffersen argumenterer trofast for at vi skal satse på lønnsomme alternativ som vannkraft, bioenergi, vind-, sol- og bølgekraft.

Artikkelen har sterk slagside og inneholder en rekke feil. Han kritiserer den svenske metoden med å lagre kjerneavfall 500 meter under bakken. I følge Kristoffersen har Sverige fram til 2020 «brukt mer enn 50 milliarder kr på å utvikle slik lagring.» Kostnaden akkurat nå for forskning og utvikling er 200 millioner kr per år! Den svenske metoden med å lagre kjerneavfall er internasjonalt svært anerkjent og ansees for å være meget god. Jeg finner det særdeles merkverdig at en stortingsrepresentant som til og med er ansvarlig for miljø- og energispørsmål i Nordisk Råd ikke baserer sine uttalelser på fakta.

Han refererer også til alvorlige hendelser ved svenske kjernekraftverk. Den alvorligste hendelsen skjedde i Forsmark sommeren 2006 da feil i en ekstern krets førte til en kortslutning som slo ut en del av reservepumpene. Imidlertid fungerte sikkerhetssystemene og reaktoren stoppet hurtig. Hendelsen viste ifølge både politikere og eksperter at sikkerhetsbarrierene fungerte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undertegnede har som medlem i thoriumkomiteen oppnevnt av Olje- og energidepartement arbeidet med å bygge opp en kunnskapsbase angående thorium som en energiressurs. Rapporten ble presentert ved en pressekonferanse den 15. februar hos departementet. I følge tilgjengelig statistikk har Norge energiressurser i thorium som er 100 ganger større enn all olje og gass som er utvunnet og som kommer til å utvinnes. Selv om det skulle ta 40 år å utvikle en miljøvennlig og sikker thoriumteknikk så vil det være en god investering for at våre barn og barnebarn skal kunne ha sikker og klimavennlig energi i tusenvis av år. I rapporten har vi vist hvordan thoriums langlivede avfallsprodukter kan uskadeliggjøres, stikk i strid med Kristoffersens påstand om at «Atomavfall kan bare lagres, ikke uskadeliggjøres.» Destruksjon av langlivede transuraner skjer allerede i spesielle reaktorer, og i den nye generasjonen kjernkraftverk kommer det til å være standard. Spesielt blottstiller Kristoffersen sin uvitenhet når han påstår at det er et problem å lagre «brukt thorium som er høyradioaktivt avfall». Thorium eksisterer allerede nå i store mengder naturlig for eksempel i Fensfeltet i Telemark, der strålenivåene er kraftig forhøyet. Om man brenner opp Fensfeltets thorium i reaktorer forsvinner det problemet automatisk. Utnyttelse av thorium som brensel kommer altså til å redusere den naturlige forekomsten av thorium!

I Sverige utgjør kjernekraft 50% av elektrisitetsproduksjonen, i EU 30%, og globalt står 440 reaktorer i 31 land for 16% av elproduksjonen. Med 1000 nye moderne reaktorer ville kjernekraften kunne tredobles og andelen fossil elektrisitetsproduksjon minske fra dagens 79 till 55%; en vesentlig reduksjon av karbondioksidutslippene. En utvikling av thoriums brenselssyklus ville åpne helt nye muligheter for miljøvennlig elektrisitetsproduksjon.

Menneskehetens store utfordring er å erstatte fossil energi, som i dag står for 80% av all energiproduksjon, med klimanøytral energi innen 50-100 år . Vi må utnytte både fornybare energiformer og kjernekraft. Kjernekraften er den energikilden som har lavest karbondioksidutslipp av alle energikilder. Den karakteriseres også av meget liten massetransport sammenlignet med andre alternativ og derfor er den skånsom mot miljø og klima. Det holder med en lastebil med thorium for hele Norges årlige energiforbruk, sammenlignet med 2 millioner lastebiler med kull. Materialforbruket ved bygging av kraftverk taler også til kjernekraftens fordel. Det går med langt mer jern, kopper, aluminium og sement for alternativene sol og vind enn for kjernekraft. Sol og vind er fornybare, men solkraftverk og vindkraftverk er ikke evigvarende! Det finnes derfor ingen fornybar energiproduksjon, bare mer eller mindre holdbar energiproduksjon. Kjernekraft burde definitivt tiltale en politiker som hevder å ville verne miljø og klima. Jeg anbefaler Kristoffersen å studere thoriumrapporten nøye.