Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

NIPT:

Ikke et forsøk på å trenere

Innføringen av NIPT må skje på en trygg og forsvarlig måte.

AVVENTER UTREDNING: Helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
AVVENTER UTREDNING: Helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Stortinget vedtok 8. juni 2020 flere endringer i bioteknologiloven og anmodningsvedtak. Stortinget har vedtatt at de fleste lovendringene, med unntak av eggdonasjon, skulle tre i kraft allerede fra 1. juli 2020. Nå kritiserer Aps Tuva Moflag regjeringen for å trenere vedtaket ved å ikke åpne for NIPT fra 1. juli slik Stortinget har bestemt.

La meg gjøre det helt klart. Dette er ikke et forsøk på å trenere. Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak så raskt det er forsvarlig mulig å gjøre det. Dette handler om å sikre trygge og forsvarlige rammer slik at veiledningen i forbindelse med NIPT blir av god kvalitet. På den måten kan kvinnen bruke informasjonen til å gjøre kvalifiserte og gjennomtenkte valg.

For de uinnvidde så er NIPT en undersøkelse av genetisk variasjon hos fosteret, med potensielt krevende etiske valg for den gravide når svaret foreligger. Den gravide må derfor være trygg på at informasjonen hun får er av høy kvalitet. Det handler altså om mer enn selve testresultatet. Jeg har bedt Helsedirektoratet om å utrede hvordan vedtakene kan innføres i helsetjenesten slik at kvaliteten på tilbudet sikres.

Å få mer informasjon om sitt svangerskap og barnet den gravide bærer består av mer enn kun svaret fra en test. Stortinget har sagt at de ønsker å skape trygghet og forutsigbarhet for de gravide. Til dette trengs god veiledning om nye tilbud. Det er vesentlig at det gis god informasjon til de gravide om praktiske konsekvenser og krevende valgsituasjoner som kan følge av NIPT.

Fagmiljøene trenger informasjon om regelverk og vil i slike veiledningssituasjoner vanligvis også støtte seg på faglige veiledere og retningslinjer. For at en virksomhet skal kunne tilby NIPT og tidlig ultralyd må den ha godkjenning for å tilby slike undersøkelser. Dette gjør vi for å sikre oss at de som skal tilby tjenesten har nødvendig kompetanse til å veilede og ivareta den gravide.

Tilbudet om NIPT og tidlig ultralydundersøkelse henger sammen. Fagpersonene er enige om at ultralyd bør gjøres før NIPT, slik at man vet om hvor mange fostre det er, og at det er liv.

Helsedirektoratet har fått frist for gjennomføring av oppdraget til 1. november 2020. Etter dette vil Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til hvordan og når NIPT kan gjennomføres.

Inntil de nye ordningene er på plass, videreføres derfor eksisterende retningslinjer for fosterdiagnostikk, NIPT og ultralydundersøkelser.

Hvis vi gjør som Moflag og Arbeiderpartiet ønsker, og ikke venter på Helsedirektoratets utredning, innebærer det at ikke-godkjente virksomheter kan tilby NIPT uten at vi sikrer at kvalitet og kompetanse er ivaretatt, og uten at fagpersonene har veiledere å forholde seg til.

Da følger regjeringen ikke opp Stortingets vedtak om å skape trygghet og forutsigbarhet for de gravide.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!