Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

22. juli

Ikke et minutts stillhet, men et helt liv i kamp

«Aldri mer 22. juli» innebærer at alle jobber imot hatefulle, ekstreme, rasistiske og udemokratiske holdninger - hver eneste dag.

SAMMEN: Vi må jobbe sammen, uavhengig om vi er politikere eller ikke, for at vi aldri mer skal oppleve terror. Det kan ikke være et «oss» og et «dem», det må være et «vi», skriver innsenderen. Bilde fra ettårsmarkeringen på Rådhusplassen i Oslo. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SAMMEN: Vi må jobbe sammen, uavhengig om vi er politikere eller ikke, for at vi aldri mer skal oppleve terror. Det kan ikke være et «oss» og et «dem», det må være et «vi», skriver innsenderen. Bilde fra ettårsmarkeringen på Rådhusplassen i Oslo. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

22. juli vil for alltid være en spesiell dag. I dag er det ni år siden terrorangrepet som rystet Norge og kostet oss 77 menneskeliv. Hvert år hører vi «Aldri mer 22. juli». Vi samler oss rundt ordene demokrati, åpenhet og mangfold.

Men hva har egentlig dette betydd de siste ni åra?

I etterkant av 22. juli har Norge økt beredskapen. Dette er bra, da det beskytter samfunnet ytterligere. En økt beredskap er en viktig del av veien til Aldri mer 22. juli, men det er først og fremst holdningene vi mest aktivt må kjempe mot, fordi 22. juli var et rasistisk angrep.

Disse holdningene eksisterer ennå i vårt samfunn, dette hatet lever i vårt samfunn, vårt Norge og i hele verden. Hvis vi ikke vedgår at disse høyreekstreme holdningene eksisterer, kommer vi aldri fram til svaret om hva «Aldri mer 22. juli» betyr.

Hvordan kan vi kjempe mot noe mange ennå ikke vedgår?

Vi ser at høyreekstreme holdninger eksisterer fortsatt. Høyreekstremismen er ennå på frammarsj. Nylig i USA hvor mennesker blir drept fordi de har en annen hudfarge.

Terrorangrepet i Bærum i fjor viser at vi ennå har en lang vei å gå. Mange av disse holdningene er subtile i vårt samfunn, og det er derfor viktig at vi som samfunnsborgere, er observante. Det er ikke bare politikerne, vi har alle et felles ansvar for at det ikke vokser fram flere høyreekstremister i vårt samfunn.

Angrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya, var ikke tilfeldige angrep. Det var et angrep mot det demokratiske og mangfoldige Norge. Et Norge hvor ytringsfriheten står sterkt og demokratiske verdier høyt. Angrepet ble rettet mot unge politikere, som skulle bli framtidas statsministere og statsråder, som trodde på verdiene om et mer mangfoldig og demokratisk Norge. Vi må bruke stemmen og ytringsfriheten til å få folk til å forstå at ansvaret for å bidra til «Aldri mer 22. juli», gjelder oss alle.

Vi må jobbe sammen, uavhengig om vi er politikere eller ikke, for at vi aldri mer skal oppleve terror. Det kan ikke være et «oss» og et «dem», det må være et «vi».

«Aldri mer 22. juli» innebærer at alle jobber imot hatefulle, ekstreme, rasistiske og udemokratiske holdninger - hver eneste dag. Ingen kamp er for stor eller for liten. Ikke ett minutts stillhet, men et helt liv i kamp.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!