SPILTE OPP TIL DANS: Keith Flint var overalt på scenen da The Prodigy spilte på Roskilde-festivalen i natt. Foto: Eirik Helland Urke
SPILTE OPP TIL DANS: Keith Flint var overalt på scenen da The Prodigy spilte på Roskilde-festivalen i natt. Foto: Eirik Helland UrkeVis mer

Ikke få denne mannen til å holde tale i bryllupet ditt

The Prodigys 90-tallsfest er tuftet på dårlige toastmasteregenskaper og en uangripelig rekke hits.

||| KONSERT: The Prodigy gjorde et poeng av at de ikke hadde spilt på Roskilde-festivalen siden 1997 da de skulle avslutte lørdagsfesten på Orange Scene i natt.

Det virket imidlertid som at det var et like gledelig gjensyn for roskildepublikummet, for det ble ganske fort klart at elektronikapioneerene hadde en ganske takknemlig oppgave foran seg.

Ikke bare var publikum mer enn klare for å gi seg hen til Prodigys punka big beat- og rave-hybrid, de hadde med seg glowsticksene til å vise det.

Keith Flint og Maxim Reality tok fått på oppgaven med å lose publikum gjennom Liam Howletts bassbombardement og vokalsamplinger badet i et spektakulært lysshow.

Man kan for all del applaudere et band for å ville kommunisere med publikum. Men når de mellom hver låt stort sett ikke klarte å lire av seg annet enn «all my fucking people» og «all my Roskilde people» - viste det vel bare at 90-tallets sentralstimulerende midler kan ta knekken på de retoriske evnene til de aller fleste.

Det at de kan pumpe ut hits som ecstasytabletter på en snor gjør imidlertid at Howlett og gjengen er vanskelige å kødde med.

«Breathe», «Firestarter» og «Poison» sørget for at de fikk en flying start, før «Voodoo People», «Smack My Bitch Up» og «Out of Space» sendte raveraktetten til himmels.

Likevel er det umulig å komme bort i fra at Keith og Maxims horrible toastmasteregenskaper irriterte mer enn det sjarmerte.