Rusreformutvalget kom før jul med sine anbefalinger til hvordan vi bør avkriminalisere rusmidler. Målet er å redusere skadene knyttet til rusbruk. Flere frykter imidlertid at forslaget innebærer et frislipp av narkotika som vil gå utover de unge og de mest sårbare. De har intet å frykte.

Om utvalgets modell blir ny politikk skal det fortsatt være ulovlig å bruke og omsette rusmidler. Det er straffen for anskaffelse, bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk som skal fjernes. Det er ikke et paradoks. Myndighetene har nemlig andre reaksjonsmåter enn straff de kan bruke.

Utvalget foreslår at politiet, ved mistanke om bruk, kjøp og besittelse av rusmidler, skal kunne visitere vedkommende og beslaglegge eventuelle rusmidler de finner. De kan også pålegge lovbryter å møte med helsevesen og foreldre og barnevern kan kobles inn om lovbryter er under 18 år. Framfor bøter skal den enkelte få relevant informasjon og ved behov få oppfølging av kompetent helsepersonell.

Motstanden mot dette forslaget skyldes en tro på at straff er et mer effektivt virkemiddel for å avskrekke folk fra å bruke rusmidler enn sivilrettslige tiltak. Gitt frykten for at flere skal få livene sine forverret ved å bruke ulovlige rusmidler, er det forståelig å ville bruke det tilsynelatende sterkeste virkemidlet vi har. Men som utvalgets gjennomgang av forskningen fra land som har forsøkt avkriminalisering viser, “finnes [det ikke] et godt empirisk grunnlag for å anta at avkriminalisering som sådan vil forårsake en nevneverdig økning i narkotikabruk i befolkningen.”