Det er ikke noe særlig når en entusiastisk folkehelseaktivist som Viestad denger verbalt løs på folkehelsedirektøren, skriver Camilla Stoltenberg. Her legger hun fram Stoltenbergutvalgets rapport «Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp», 4. februar i år. Foto: NTB Scanpix
Det er ikke noe særlig når en entusiastisk folkehelseaktivist som Viestad denger verbalt løs på folkehelsedirektøren, skriver Camilla Stoltenberg. Her legger hun fram Stoltenbergutvalgets rapport «Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp», 4. februar i år. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Gutter i skolen

Ikke feil retning, bare feil

Hvorfor tror Viestad at jeg vil økse ned mat og helsefaget? Selv om Viestad må bære hovedansvaret for misforståelsen, innrømmer jeg å ha bidratt til den.

Meninger

Utvalgsleder Camilla Stoltenberg kommer med det dårligste folkehelseforslaget i nyere, norsk tid, skriver Andreas Viestad i Dagbladet 8. februar. Han spør hva direktøren for Folkehelseinstituttet mener om det. Det er det lett å svare på.

Utvalgslederen har ikke foreslått å erstatte det obligatoriske faget mat og helse med koding. Utvalget har ikke utredet det, og verken utvalgslederen eller folkehelsedirektøren har gjort seg opp en mening om det. Riktignok er jeg medskyldig i Viestads misforståelse, men forslaget eksisterer bare i Viestads innlegg der han samtidig benytter anledningen til å argumentere engasjert for sine egne gode folkehelsetiltak. Det siste er jeg glad for.

Ekspertutvalget som har utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner foreslår å vekte karakterene i 10. klasse etter timetall. I dag er det minst tre karakterer i norsk, to i engelsk og en i faget mat og helse. Hver av disse karakterene teller like mye som matematikk. Ved å vekte karakterene etter timetall vil matematikk telle mer enn i dag, og kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng kan reduseres med omkring 8 prosent.

Det er et stort bidrag for et enkelt, billig og skånsomt tiltak. Som så godt som alle tiltak, kan dette også ha en bivirkning. Det krymper betydningen av fag med få timer, men i dette tilfellet nokså lite. Utvalget har likevel vektet hensynet til matematikkfagets betydning for samfunnet og tiltakets virkning på kjønnsforskjellene tyngre.

Det ser dramatisk ut når Viestad viser til at faget mat og helse vil telle en tredjedel av kroppsøving dersom karakterene vektes etter timetall. Men vektingen betyr ikke at mat og helse skal telle en tredjedel av hva det gjør i dag. Endringen i betydningen av karakteren i mat og helse er mye mindre.

I dag utgjør mat og helse en av 18 karakterer på vitnemålet fra grunnskolen, og teller altså 5,6 prosent mot 3,3 prosent dersom karakterene vektes etter timetall. Våre beregninger viser at de praktisk-estetiske fagene – det vil si kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving og valgfag – samlet vil telle 28,1 prosent med vekting mot 27,8 prosent uten vekting. Endringen er med andre ord beskjeden, og vil trolig ikke påvirke elevenes arbeidsinnsats i disse fagene.

Hvorfor tror så Viestad at jeg vil økse ned mat og helsefaget? Selv om Viestad må bære hovedansvaret for misforståelsen, innrømmer jeg å ha bidratt til den.

I Civitas frokostmøte 6. februar fortalte jeg at utvalget anbefaler å vekte karakterer etter timetall og dermed vekte matematikk opp. Så føyde jeg til for egen regning at utvalget kunne ha gått lenger. Det gjorde vi ikke – men vi kunne ha utredet å erstatte et fag der jenter gjør det mye bedre enn gutter, med et fag som koding, der gutter trolig kan ha en sjanse til å gjøre det like godt, og kanskje til og med bedre enn jenter – i gjennomsnitt. Mat og helse er et eksempel på et fag der jenter gjør det bedre enn gutter, og det eksempelet nevnte jeg. Det ville ha redusert kjønnsforskjellene i grunnskolepoeng.

Men dette har utvalget altså ikke utredet, og dermed har verken jeg eller utvalget en mening om hvorvidt det vil være klokt å bytte et praktisk-estetisk fag med koding. Angrer jeg på at jeg nevnte mat og helse som et eksempel på et fag der jenter gjør det mye bedre enn gutter? Ja, litt. Det er ikke noe særlig når en entusiastisk folkehelseaktivist som Viestad denger verbalt løs på folkehelsedirektøren.

På den annen side, ved å velge akkurat det eksempelet kom dilemmaet til syne: Hva er best for de gutta og jentene som gjør det dårlig i mat og helsefaget eller andre fag der jenter i snitt gjør det bedre enn gutter? Kan det være vel så helsefremmende for dem å få en større sjanse til å klare seg i skolen? Jeg er ikke sikker på hva som er det riktige svaret, men diskuterer det gjerne med Viestad.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.