DEBATT

Debatt: Gutter i skolen

Ikke feil retning, bare feil

Hvorfor tror Viestad at jeg vil økse ned mat og helsefaget? Selv om Viestad må bære hovedansvaret for misforståelsen, innrømmer jeg å ha bidratt til den.

Det er ikke noe særlig når en entusiastisk folkehelseaktivist som Viestad denger verbalt løs på folkehelsedirektøren, skriver Camilla Stoltenberg. Her legger hun fram Stoltenbergutvalgets rapport «Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp», 4. februar i år. Foto: NTB Scanpix
Det er ikke noe særlig når en entusiastisk folkehelseaktivist som Viestad denger verbalt løs på folkehelsedirektøren, skriver Camilla Stoltenberg. Her legger hun fram Stoltenbergutvalgets rapport «Nye sjanser - bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp», 4. februar i år. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Utvalgsleder Camilla Stoltenberg kommer med det dårligste folkehelseforslaget i nyere, norsk tid, skriver Andreas Viestad i Dagbladet 8. februar. Han spør hva direktøren for Folkehelseinstituttet mener om det. Det er det lett å svare på.

Utvalgslederen har ikke foreslått å erstatte det obligatoriske faget mat og helse med koding. Utvalget har ikke utredet det, og verken utvalgslederen eller folkehelsedirektøren har gjort seg opp en mening om det. Riktignok er jeg medskyldig i Viestads misforståelse, men forslaget eksisterer bare i Viestads innlegg der han samtidig benytter anledningen til å argumentere engasjert for sine egne gode folkehelsetiltak. Det siste er jeg glad for.

Ekspertutvalget som har utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner foreslår å vekte karakterene i 10. klasse etter timetall. I dag er det minst tre karakterer i norsk, to i engelsk og en i faget mat og helse. Hver av disse karakterene teller like mye som matematikk. Ved å vekte karakterene etter timetall vil matematikk telle mer enn i dag, og kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng kan reduseres med omkring 8 prosent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer