DEBATT

Integrering:

Ikke for å være kravstor, men kan dere vennligst gi litt plass til en feminist med minoritetsbakgrunn?

Helt siden jeg har vært et barn har FrP gjort en forskjell på meg og mine norske venner. Jeg er bare et vanlig menneske, som ikke ønsker å snikislamisere noen, eller utnytte trygdeordningene.

POLITIKK: Som minoriteter er vi helt avhengig av at det foreligger gode muligheter slik at vi blir inkludert i samfunnet, skriver Nesteren Hasani. Foto: privat
POLITIKK: Som minoriteter er vi helt avhengig av at det foreligger gode muligheter slik at vi blir inkludert i samfunnet, skriver Nesteren Hasani. Foto: privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vi, minoritetskvinner, er ikke ofre som trenger å bli vernet for egne innvandrermiljøer. Sylvi Listhaug og Marthe Solberg må innse at samfunnet må se på oss som ressurser, og deretter gi oss plass og muligheter.

Fremskrittspartiet (FrP) jobber påståelig for minoritetskvinners rettigheter. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Vi er virkelig ille ute om det er partiet som jobber for våre rettigheter, da deres poltikk er direkte ekskluderende og anklagende for flere grupper, men særlig for innvandrere, herunder minoritetskvinner.

Gjennomgående i deres handlingsplan blir jeg som innvandrer henvist til som en byrde på samfunnet. Det er ingenting positivt som står om hva vi har fått til eller hva som er positivt med innvandring. Isteden stilles det en rekke anklagende krav; innvandrere må på norskkurs – som om flesteparten ikke ønsker det, innvandringspolitikken må innstrammes for sånne som meg, at utlendinger som begår lovbrudd skal utvises.

Denne metoden hindrer integrering, siden FrP informerer om at alle innvandrere fører til vanskeligheter og det hindrer meg å være en del av fellesskapet. Så lenge jeg har innvandrerbakgrunn er jeg ikke bra nok for FrP. Den følelsen av utenforskap er ikke ukjent for meg. På skolen ble jeg kalt bæsj grunnet min brune hud. Jeg ble også mobbet for maten jeg spiste hjemme, så jeg prøvde å gjemme vår matkultur. Noen medelever med innvandrerbakgrunn ble kalt løk, fordi de luktet vondt. I redsel for at jeg skulle få et slikt stempel, dusjet jeg to ganger om dagen og hadde et overbruk av parfyme. Hvis Frp er virkelig interessert i å jobbe for meg, råder jeg dem til å først begynne med holdningsarbeid i samfunnet, men særlig internt i partiet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer