
Sam Smith - The Gloria Tour
«En feiring av friheten til å velge.»
KONSERT: Sam Smith er en av verdens største artister. Det er veldig mye annet som heller ikke er vanlig med den ikke-binære briten på snart 31 år (om to uker) som har 60 millioner månedlige lyttere på Spotify og som foretrekker å bli kalt de/dem, og ikke han. Smith besøker Norge for første gang på fem år.
Ballader
De fleste sangene til artisten er ganske enkle ballader, sjøl om det ferske albumet «Gloria» er et lite skifte i stil fra soul-pop mot mer opptempo dance-pop og R&B. Likevel har du neppe sett et mer spesielt show, der kjønn er uten betydning og kostymeskiftene er for mange til å telle. Det er også lenge siden jeg har hørt et mer entusiastisk publikum som synger med på alle de første låtene - før det flater litt ut.
Pompøst
Det er lett å la seg blende av både showet og stemningen. Det føles til tider som en blanding av sirkus, tivoli, performance, burleskshow - og konsert.

Det er strømlinjeformet, men likevel annerledes enn det meste: Pompøst, ekstragavant, flamboyant og overdådig, men likevel på et forunderlig vis ganske stillestående et stykke ut i konserten.
For - Smith har også noen kjedelige låter som gjør at showet mister momentum underveis, før det tar seg opp igjen til en voldsom avslutning der vi er hensatt til en sexklubb med et illudert liveshow. Dette er ikke et show for den pripne. Mange av sangene handler om kjærlighet, en kjærlighet uten grenser, som ikke skiller mellom han og henne.
Milliarder
Om du ikke har noe sterkt fohold til Sam Smith, har du garantert hørt førstesingelen «Lay Me Down» eller i hvert fall «Stay With Me» - en låt som har 1,8 milliarder lyttinger på Spotify aleine.
Og briten åpner like godt med monsterhiten fra 2014. Flere hundre telefoner opp i været. Smiths stemme overdøves nesten av publikum i refrenget.
Men det betyr slett ikke at alt kruttet brennes i starten. Kanskje har du også hørt «Unholy», som på drøyt fire måneder har fått over en milliard lyttere på Spotify. De to sangene rammer inn kveldens spektakulære show i Oslo Spektrum.
«Unholy» betyr noe helt spesielt for Smith, som regner seg som ikke-binær (person som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann). Låten synges opprinnelig med transkjønnede Kim Petras, som bare kan ses på storskjermen i en heidundrende avslutning. Noen så dem kanskje under årets Grammy-utdeling, der det også vanket pris til de to.
Tre deler
Showets overbygning er frihet. Frihet til å velge hvem du vil være. Det er delt opp i tre deler, «Love», «Beauty» og «Sex». Hele scenen domineres totalt av en gedigen, gullfarget modell av kjærlighetsguden Afrodite. I front står tre korister, mens musikerne dukker opp en etter en. På toppen står en Sam Smith kledd i gullbukser med et stivet korsett med noe som ser ut som søljer.

Det er det første av en rekke kostymer, fra blonder til pels, fra en lang gallakjole med en snodig hatt med påskriften queer til en Kristus-figur med tornekrans som avslører en lettkledd Smith som flørter med SM-estetikk - en «dirty boy» som avslutter en både absurd og fengende konsert. Elton John og Liberace blir smågutter i forhold til londoneren.
Kaster skjorta
Etter et småkjedelig parti øker tempoet gradvis mot slutten, og med en heftig versjon av Donna Summers «I Feel Love» blir det virkelig fest i storstua. Nå kaster Smith skjorta også.
Med tittellåten, Madonnas «Human Nature» og «Unholy» fra det tre måneder gamle albumet «Gloria», understøtter den tidligere ballademesteren at den musikalske retningen er i endring. Samtidig er det viktig å ikke glemme hvorfor statusen er endret fra fullstendig ukjent vokalist på brødreduoen Disclosures hitsingel «Latch», sangen som førte til platekontrakten i 2012, til en av de største elleve år seinere.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger