Anmeldelse Dag O. Hessen: «Liv»

Ikke for gud og hvermann

Det er ikke alltid så lett å henge med i svingene når biologiprofessor Dag O. Hessen jakter på mysteriene omkring livets opprinnelse for 3,5 milliarder år siden.

LIVETS BEGYNNELSE: Dag O. Hessen er en anerkjent forsker og populærvitenskapelig formidler, og går løs på spørsmålene om hvordan og hvorfor liv ble til. Foto: Jørn H. Moen
LIVETS BEGYNNELSE: Dag O. Hessen er en anerkjent forsker og populærvitenskapelig formidler, og går løs på spørsmålene om hvordan og hvorfor liv ble til. Foto: Jørn H. Moen Vis mer
Publisert

Biologen Dag O. Hessen har en glimrende metode for å avbilde livet på jorda. Tenk deg at hele planetens historie spenner over ett døgn, 24 timer fra midnatt til midnatt. Dinosaurene inntar scenen kl. 23. Homo sapiens dukker ikke opp før 23.59, altså ett minutt før teppefall.

«Så hva drev egentlig livet og somlet med alle disse andre timene?» spør han i den nye boka «Liv». Det er akkurat denne «somlingen» han har satt seg fore å formidle. Som bokas undertittel – «Historien om universets mest spektakulære oppfinnelse» - antyder, vil Hessen fortelle hva som skjedde i de drøye 23-24 timene før vi mennesker, universets såkalte herrer, inntraff. Det dreier seg i virkeligheten om 3,5-3,8 milliarder år!

Prisbelønt

Dag O. Hessen har et fortjent renommé som god populærvitenskapelig formidler. Han kan forklare kompliserte sammenhenger såpass forståelig og til dels underholdende at selv folk uten Ph.d. kan henge med i svingene. Når han også bruker sin vitenskapelige kompetanse på politisk aktuelle problemstillinger, leverer han bestselgermateriale. Den forrige boka hans, «Verden på vippepunktet», ble i fjor belønnet med både Brageprisen for sakprosa og selveste Hedersprisen.

Bragejuryen mente at Hessens bok om status i klimasituasjonen og antydningene om hvor ille utviklingen kan bli, var egnet til å få leserne til å forstå alvoret. Poenget er at han gjør en faglig tung tematikk begripelig for folk flest. Det er jo selve kjennetegnet på en god populærvitenskapelig formidler. Når temaet også har allmenn interesse, er potensialet for suksess til stede. Det er ikke for ingenting at Yuval Noah Hararis «Sapiens», om menneskehetens historie, har nådd et opplag på 27,5 millioner på verdensbasis. Vi mennesker elsker viten om oss selv.

Hvorfor og derfor

Men vil vi vite mer om de eventuelle manetene, amøbene, børstemarkene, bakteriene og urcellene som er våre forløpere? Her er det snakk om fysikk, kjemi og biologi på avansert nivå, og jeg tror det fordrer mer enn alminnelig naturvitenskapelig interesse for å henge med. Men i «Liv» gjør Hessen sitt ytterste for å lokke oss med på ferden.

Hvem kan ikke kjenne seg igjen i den innledende historien om gutten som sto under stjernehimmelen mørke høstkvelder og undret seg over universets uendelighet? Hvor kommer verden fra? Hvor kommer livet fra? Og hvorfor, spør Dag Hessen.

Han minner om det typisk menneskelige ved å forlange et «derfor» som svar på alle «hvorfor», men erkjenner at teologiske eller andre mer spekulative svar på opprinnelsesgåtene - hva som kom før begynnelsen og hva som er utenfor evigheten - ligger bortenfor bokas rammer. Han vil derimot forsøke å si noe om det levendes opprinnelse: «Vi snakker ikke her om noe som springer ut av ingenting, men om en rik kjemi som gikk svanger med livet og gradvis tok steget fra dødt til levende,» skriver han.

Teoriene

Forskere på Hessens nivå fra hele verden møtes til årlige konferanser der livets opprinnelse er tema. Støynivået er sannsynligvis høyt. Kom livet ovenfra, fra verdensrommet, eller nedenfra, fra havets bunn? Teoriene og hypotesene er mange, og Hessen gir oss historiske tilbakeblikk til fortidas anerkjente forskere som foreslo at det første liv oppsto i en liten varm dam og til andre (på 1600-tallet) som mente at brød og ost rullet i et klede og lagt i en mørk krok, ble omdannet til mus. To murstein oppå hverandre i sollys dannet skorpioner mellom steinene. Teorien om slik «spontan genese» fikk et kort liv.

Moderne vitenskap forteller en atskillig mer komplisert historie om celler, membraner, DNA, RNA, ATP, nukleotider, mitokondrier, kloroplaster og mye mer. Dette er ikke lesning for gud og hvermann; det er avansert og detaljert. Hessen finner det på sin plass å advare leseren flere ganger underveis: «… mulig å lese litt på langs …» og «Dette er jo en pusteøvelse av et argument …». Han trøster seg med noe Richard Dawkins sa under et Oslo-besøk: «Never underestimate your audience.»

Ærbødighet

Vel, denne leseren føler seg tvert imot ettertrykkelig overvurdert flere ganger underveis i «Liv». Jeg har lært at all biologi er kjemi, at livet er en kjemisk reaksjon og at kjemien er basert på fysiske premisser. Så konstaterer jeg at boka vil finne sitt publikum blant de spesielt interesserte. Men jeg har stor sans for Hessens ærbødighet overfor det livet og de spørsmålene han dissekerer.

Spørsmålet «hvorfor liv» er ikke besvart, men, som Hessen skriver: «Fraværet av et metafysisk derfor fjerner heller ikke den intense gleden over å være til stede i mangfoldet». Det han også kaller «dette vakre, men også absurde og dels uforståelige teaterstykket.»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer