ALT ER IKKE BRA:  «Norske myndigheter bør ikke selge sanksjonene som forhandlingskort for billig», skriver artikkelforfatterne. Erik Solheim møtte tidligere fredsprisvinner Aung San Suu Kyi forrige uke. Foto: Utenriksdepartementet / Scanpix
ALT ER IKKE BRA: «Norske myndigheter bør ikke selge sanksjonene som forhandlingskort for billig», skriver artikkelforfatterne. Erik Solheim møtte tidligere fredsprisvinner Aung San Suu Kyi forrige uke. Foto: Utenriksdepartementet / ScanpixVis mer

Ikke for raskt, Solheim

Solheims oppfatning av en «oppsiktsvekkende positiv utvikling» i landet står i sterk kontrast til hva som utspinner seg i grenseområdene.

Utviklingsminister Erik Solheim og statssekretær Espen Barth Eide har hver for seg nylig besøkt Burma. Begge gir uttrykk for sterk optimisme med hensyn til utviklingen i landet og tar til orde for at Vesten nå gradvis bør lette sanksjonene i takt med en fortsatt positiv utvikling. Den norske Burmakomité (NBK) mener Norge bør trå varsomt og ikke for raskt framover.

Det er en positiv prosess på gang i Burma. Aung San Suu Kyi har aldri tidligere gitt så tydelig uttrykk for at hun har tillit til myndighetenes intensjon om reformer. NBK er helt enig med Barth Eide om at det er viktig å støtte opp om utviklingen, slik at den kommer til et punkt hvor det ikke er mulig å snu. Men man må ikke se seg blind på hva som kommer fra hovedstaden Naypyidaw. På grasrota kan virkeligheten se ganske annerledes ut for mange burmesere.

Den burmesiske demokratibevegelsens klare oppfordring til det internasjonale samfunn er å opprettholde krav om at Burma må løslate alle politiske fanger og innføre nasjonal våpenhvile med væpnede etniske grupper. Det internasjonale samfunn ser ut til å holde fast ved kravet om politiske fanger. Det er bra. Men situasjonen i de etniske områdene hører vi svært lite om når Solheim og Barth Eide oppsummerer besøket i Burma.

Kamper mellom det burmesiske militæret og væpnede etniske grupper har eskalert det siste året. 20 år gamle våpenhvileavtaler har blitt brutt både i Shan- og Kachin-staten og konflikten i Øst-Burma fortsetter. Antall sivile drevet på flukt i Burma det siste året er det høyeste siden 2002.

Det er et paradoks at president Thein Sein lover demokratiske reformer samtidig som konflikter og militarisering i grenseområdene øker, et poeng FNs spesialrapportør for menneskerettigheter Tomás Ojea Quintana også viste til i sin rapport til FNs generalforsamling 20. oktober. Han tok spesielt opp det burmesiske militærets pågående overgrep i etniske områder som drap, lemlestelser, tvangsarbeid og brutale voldtekter, samt Burmas tortur og behandling av fanger i fengslene.

Burma skal bli et demokrati i løpet av et år, skal Thein Sein ha sagt i møte med Solheim. I euforien over reformiveren kan det nesten virke som om Solheim har lyst til å tro ham. Det bør han ikke. Det skjer endringer i riktig retning, men det gjenstår store utfordringer. Solheims oppfatning av en «oppsiktsvekkende positiv utvikling» i landet står i sterk kontrast til hva som utspinner seg i grenseområdene. Norske myndigheter bør ikke selge sanksjonene som forhandlingskort for billig eller for raskt.