Ikke for sarte sjeler

En blodig overdrivelse som får hårene til å reise seg.

FILM: «Six million ways to die, choose one», rapper Snoop Dog i låta «Serial Killa» - etter å ha sett «Saw II» kan jeg med sikkerhet slå fast at du har et par måter til å parkere tøflene på. Darren Lynn Bousmans oppfølgerfilm til en av 2004s mest groteske filmer er nemlig en håndbok i hvordan begå finurlige og bestialske drap. Filmen sjokkerer og gjør deg kvalm, den får deg til å dra genseren over hodet og gjemme deg bak sofaen. Og den får deg til å ville se mer, for hvilken komplisert og gjennomtenkt jævelskap kan Jigsaw ha funnet på denne gang? Som et pokerspill skal kompliserte gåter løses, og har du ikke livsvilje nok til å spille ei hånd eller et øye som innsats, da må du mest sannsynlig bøte med livet. «Saw II» åpner med at en mann våkner opp i et fremmed, mørkt rom. Rundt halsen har han en enorm revesaksliknende jernmaske, og en dyp, forvrengt stemme forteller at mannen har tre minutter på seg til å finne nøkkelen til maska. Problemet er bare at nøkkelen er operert inn bak mannens høyre øye. Vil han ha livsvilje nok til å begynne utgravingen? Klokka tikker, mannen skriker.«Saw II» tar med andre ord opp tråden der ener\'n slapp. Denne gang har Jigsaw stengt ei gruppe mennesker inn i et falleferdig hus, deriblant sønnen til politimannen som i starten av filmen arresterer Jigsaw. Lar vår favorittsadist seg fange? Er politimannen bare en brikke i det perverse spillet?Filmens skitne og grumsete scener, og det blåfilm-aktige skuespillet, bidrar til at «Saw II» tidvis blir en karikatur over eminente thrillere som «Seven» og «The Bone Collector». Regissørens veksling mellom spenning og for mye blod vekker tidvis latter på grunn av ren overdrivelse. Men det gjør ingenting - dette er ikke et forsøk på stor filmkunst. Dette er bare gysende ekkelt, hårreisende og ikke minst: svært underholdende.