Ikke forhåndsdømming

I EN DEBATTARTIKKEL i Dagbladet 18 april tar advokatene Fridtjof Feydt og Christine Hamborgstrøm opp viktige spørsmål omkring medieomtalen av kriminalsaker i forkant av domstolsbehandlingen, herunder forholdet til domstolskravet i Grunnloven § 96 og uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. De tar blant annet for seg min uttalelse under en minnehøytidelighet for avdøde politiførstebetjent Arne Sigve Klungland hvor jeg betegnet forholdet som en henrettelse. Dette fordrer noen korte bemerkninger fra min side.

For rettsstaten vil det i et moderne mediesamfunn alltid være dilemmaer omkring omtalen av straffesaker i forkant av domstolbehandlingen. Det er et grunnleggende prinsipp at en eventuell domfellelse skal skje på grunnlag av bevisene som blir lagt fram for retten, og bare på grunnlag av dette. I den forbindelse er det selvsagt også viktig at de som skal ta stilling til skyldspørsmålet, gjør dette med et åpent sinn og uten å være forutinntatt. Samtidig er det urealistisk å tro at man kan holde all informasjon om saker som f eks NOKAS-ranet borte fra media inntil rettssaken er avsluttet.

VI HAR I VÅRT LAND en lang og sikker tradisjon med uavhengige domstoler. Justisministeren kan ikke instruere domstolene, og det ville være utenkelig for meg å forsøke på det. Jeg har full tillit til at våre dommere, både legdommere og fagdommere, er i stand til å vurdere bevisene på en korrekt måte. Samtidig er det umulig for meg ikke å ta del i den debatt som finner sted i tilknytning til NOKAS-saken. Som justisminister har jeg her en rolle og både som politiker og som øverste leder for norsk politi, som har mistet en av sine dyktige tjenestemenn.

Når det gjelder forholdet til EMK vil jeg kort bemerke at spørsmålet om hvorvidt det har funnet sted en forsvarlig rettergang i samsvar med menneskerettskonvensjonen må vurderes i etterkant av rettergangen. Det å konstatere allerede nå at det har funnet sted et brudd ville i seg selv være en forhåndskonklusjon.