- Ikke frekke nok

HAUGESUND (Dagbladet): Det siste års norske filmproduksjon har vært et mislykket forsøk på å etterlikne Hollywood. Det er konklusjonen til fire anerkjente utenlandske kritikere.

Derek Malcolm anmelder film i engelske The Guardian og er president i det internasjonale filmkritikerforbundet. Han sier det slik:

- Det er feil av norske filmskapere å forsøke og lage alle disse forferdelig thrillerne. Dette er filmer som kunne ha vært laget overalt. Men Hollywood kan det aller best.

Én god film

Malcolm og hans kolleger Deborah Young, Jean Roy og Irene Bignardi har sett filmer som «Brent av frost», «Etterfølgeren», «Livredd», «Salige er de som tørster», «Mørkets Øy», «Weekend», «Leve blant løver», «En dag til i solen» og «Thranes metode».

De er alle enige i at Knut Erik Jensens «Brent av frost» er en praktfull film - og ellers?

- Resten mangler en individuell tone. Det virker som om filmskaperne er redde for å være originale, sier Deborah Young fra filmtidsskriftet Variety.

Personlig

- Bortsett fra «Brent av frost», er dette filmer som følger de forskjellige sjangrenes regler - og de er ikke særlig interessante, sier Irene Bignardi fra den italienske avisa La Republica.

- Problemet er at regissørene forsøker å være universelle. Gode regissører er personlige. Se på Woody Allen: Han forsøker ikke å si noe om Amerika, ikke om New York en gang - han forteller om et intellektuelt miljø som finnes i fem gater på Manhatten. Og han når fram over hele verden, sier Jean Roy - anmelder i den franske avisa l'Humatité og leder for kritikeruka på Cannesfestivalen.

Ingen suksess

Helslakten av norske filmer står i sterk kontrast til den stadig gjentatte påstanden om at norske filmer blir så godt mottatt i utlandet. Også under årets Haugesund-festival, er dette postulert som utgangspunkt for debatten om hvorfor de samme filmene ikke slår an hjemme.

De fire kritikernes gjennomgang slår fast at det bare er «Budbringeren» og «Insomnia» som med en viss velvilje kan kalles norske internasjonale filmsuksesser akkurat nå.

- Jeg synes forresten Liv Ullmanns «Enskilda samtal» er praktfull, sier Irene Bignardi.

Men den er jo svensk.