Debatt: Bompenger

Ikke gi bilistene ansvaret

Det foregår en kamp om sannheten om bompenger. Er folk egentlig for eller er de mot? Hvor mye bompenger er for mye? Og hva mener folk at pengene bør brukes på?

TA SIGNALENE: Prosjektene i bypakkene må ikke skrotes til fordel for kortsiktige politiske seirer. Samtidig må protestene mot de høye bompengene tas på alvor.

Det er en vanskelig floke å løse, skriver kommunikasjonssjef i NAF, Camilla Ryste.
TA SIGNALENE: Prosjektene i bypakkene må ikke skrotes til fordel for kortsiktige politiske seirer. Samtidig må protestene mot de høye bompengene tas på alvor. Det er en vanskelig floke å løse, skriver kommunikasjonssjef i NAF, Camilla Ryste.Vis mer
Meninger

I år vil bilistene betale 13 milliarder kroner i bompenger, en økning på 2,5 milliarder kroner på to år. I flere byer protesterer folk, både i gatene og ved å snu seg til nye politiske partier.

Politikerne har skjøvet ansvaret for de høye bompengeregningene mellom seg. Debatten denne våren har presset fram større tydelighet. Det er bra. Noen forsvarer bompengene som nødvendig for å finansiere kollektivtransport. Andre vil redusere bompengene ved å kutte i kollektivprosjekter.

Ingen av disse to svarene møter de holdningene og de forventningene folk har.

Hvert annet år stiller TNS Kantar, på vegne av NAF, 4000 personer aktuelle spørsmål om deres hverdagsreise og hva politikerne bør prioritere. Trafikantbarometeret gir oss verdifull innsikt i utfordringene folk opplever og hvilke løsninger de ønsker.

Når vi i år spør folk som bor i storbyene hva de ønsker at politikerne skal prioritere, er tre av topp fem tiltak knyttet til de mye omdiskuterte bypakkene: kollektivutbygging, tilrettelegging for sykling og utbygging av jernbane. Også utenfor byene ønsker folk seg et godt kollektivtilbud. 58 prosent bosatt utenfor byene svarer at de vil reise mer kollektivt om tilbudet blir bedre.

Samtidig har folk i byene blitt mer negative til at bompenger brukes som finansiering i bypakkene. Siden forrige undersøkelse i 2017 har aksepten stupt, spesielt i Stavanger og Bergen. Andelen som støtter bompenger i bypakkene har falt fra 35 prosent til 22 prosent i Stavanger, og 44 prosent til 30 prosent i Bergen. Også i Oslo og Trondheim, byer hvor en større andel har godtatt bompengene, ser NAF utslag på årets måling.

Resultatet er ikke overraskende. På ingen andre områder godtar vi å betale for en tjeneste eller en vare, lenge før vi kan ta det vi betaler for i bruk, og før vi vet om og hvordan det vil fungere.

Trafikantbarometeret forteller oss også at bilen er en nødvendighet i mange folks liv. Hverdagsreisen består sjeldent av en enkelt reise fra A til B. Vi skal innom flere steder, reise på kryss og tvers eller til odde tider. Da har de fleste ikke så mange alternativ til bilen. Verken i byene eller i distriktet vil folk spare tid på å reise kollektivt. Altså gjenstår det store investeringer for å gjøre dette til et attraktivt tilbud for flere.

Politikerne må ta disse signalene til seg. Prosjektene i bypakkene må ikke skrotes til fordel for kortsiktige politiske seirer. Samtidig må protestene mot de høye bompengene tas på alvor.

Det er en vanskelig floke å løse. Det er snakk om store summer som må investeres for å få et godt nok kollektivtilbud på plass. Mange års unnlatelser koster å rette opp i. Men å lempe en stadig større regning over på dem som er avhengige av bilen er ikke bærekraftig. Politikerne må finne en ny løsning på finansieringen av bypakkene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.