DEBATT

Debatt: Energipolitikk

Ikke gi EU mer kontroll over norsk energi

Suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå er et stort steg på veien mot å gjøre Norge til en del av EUs energiunion.

«DYRERE STRØM»: Målet med EUs energiunion er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser i Europa. For Norges del betyr dette høyere strømpris, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Solbergfoss kraftverk, som ble bygget i 1924. Foto: Svein Grønvold / Samfoto / NTB Scanpix
«DYRERE STRØM»: Målet med EUs energiunion er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser i Europa. For Norges del betyr dette høyere strømpris, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Solbergfoss kraftverk, som ble bygget i 1924. Foto: Svein Grønvold / Samfoto / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norge står foran en ny debatt om landet vårt skal gi EU enda mer kontroll over norsk energipolitikk. Nå må stortingsflertallet respektere Grunnloven og sette foten ned.

Målet med EUs energiunion er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser i Europa. EUs energibyrå skriver svært så tydelig at deres mål og visjon er å «jobbe for ett enkelt energimarked til fordel for alle EU-forbrukere». Det kan høres tilforlatelig ut, men for Norges del betyr dette høyere strømpris. Det vil svekke norsk industri, føre til tap av arbeidsplasser og bli dyrt for vanlige norske familier. Det er Senterpartiet sterkt imot.

Før EUs såkalte tredje energimarkedspakke en gang er tatt inn i EØS-avtalen, har EU allerede vedtatt en fjerde. Og denne går enda lenger. EU slår selv fast at EUs energibyrå nå har fått «nye viktige oppgaver» både om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm og gass.

Kampen om eierskapet og bruken av vannkrafta og energiressursene i Norge er ikke ny. Også tidligere har dette vært en sentral politisk strid i Norge. Tidlig på 1900-tallet ble rettighetene til norske fossefall kjøpt opp i stor stil av utenlandske kapitaleiere. Ifølge NVE eide utlendinger over tre fjerdedeler av fossene som var bygd ut fram til 1906.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer