Ikke gjem bort 22. juli

Klikk for ingress.

Meninger

Onsdag i neste uke, på dagen fire år etter angrepet, åpner informasjonssenteret om 22. juli i første etasje i Høyblokka. Institutt for historiske studier ved NTNU har hatt det faglige ansvaret for senteret, og utstillingen er utformet i dialog med AUF og Støttegruppen etter 22. juli.

Denne uka ble det kjent at blant annet metalldeler fra bombebilen og utstyrskofferten til Anders Behring Breivik skal være en del av utstillingen. Det har skapt sterke reaksjoner.

Informasjonssenteret har ennå ikke vært åpent for pressen, men etter beskrivelsene å dømme er utstillingen godt innenfor det vi må tåle av et læringssenter om terroraksjonen. Det første rommet man går inn i har bilder av alle de 77 drepte, siden får man presentert historien minutt for minutt samt en del av bevisene fra rettssaken og domsavsigelsen. Man får se noe av ABBs politiske begrunnelse for angrepet, og tilslutt et gjensyn med rosetoget og hvordan det norske samfunnet reagerte med rolig verdighet i tida etterpå.

Mandatet har vært å skape et senter som skal dokumentere hendelsen, og oppgaven er satt ut til et kompetent historisk fagmiljø.

Et gjentakende poeng i debatten etter 22. juli, har vært ønsket om at Anders Behring Breivik skal bli glemt. «Angrepet var motivert av en higen etter oppmerksomhet, og nå får han en utstilling over hva han ønsket å oppnå. Et ?hall of fame?», sier en av de etterlatte i en debatt på NRKs Dagsnytt 18 denne uka. Det synet må selvsagt respekteres, og det er lett å forså hvorfor mennesker som har fått livene sine ødelagt eller totalt forandret sitter igjen med et ønske om at Behring Breivik skal få minst mulig plass i offentligheten.

Likevel blir det helt feil å gjemme bort historien. Den er brutal, men må konfronteres. Læringssenteret om 22. juli er like lite et «hall of fame» for ABB som det store Holocaustsenteret Yad Vashem i Jerusalem er et æresmonument over Hitler-Tyskland. Norge trenger et senter som viser fram terrorangrepet slik det var, uten for mye omsvøp. Da er de fysiske objektene helt avgjørende for å skape nærhet til historien, og for å gi en varig påminnelse om den største grusomheten på norsk jord etter 2. verdenskrig.