BUSKMENN: Bushmans' Revenge kommer med nytt studioalbum og livealbum samtidig. 
BUSKMENN: Bushmans' Revenge kommer med nytt studioalbum og livealbum samtidig. Vis mer

Anmeldelse: Bushman's Revenge «Jazz, fritt etter hukommelsen»

Ikke godt å si når rocken slutter og jazzen begynner

Bushman's Revenge gir ut to album samtidig.

Jazz, fritt etter hukommelsen

Bushman's Revenge

5 1 6
Plateselskap:

Rune Grammofon / Musikkoperatørene

«Både tibakelent og røff i kantene.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Er det progrock eller er det rock eller er det jazz? Det er ikke alltid lett å vite, men det er også det som gjør Bushman's Revenge så spennende. Her er de i to utgaver - men ganske sammenfallende.

Dvelende

«Jazz, fritt etter hukommelsen» begynner ganske så heftig, med McCoy Tyners «Contemplation» fra 1967, et typisk trioprosjekt der alle tar sin rettmessige del av oppmerksomheten. Seks minutter flyr unna.

Basstungt

«0500» er mer tilbakelent, med låtkomponist Rune Nergaards bass i sentrum de første to minuttene - før Even Helte Hermansens gitar og Gard Nilssens trommer melder seg på i like store deler.

«Bo Marius» er Hermansens komposisjon, med fokus på hans gitar og mer strømlinjeformet bassing fra Nergaard. Vakker og kontrollert musisering i sju minutter.

Røffere i kantene

Han står også bak «Gamle plata til Arne», som er litt røffere i kantene, med fuzz i gitaren og en mer hardtarbeidende Nilssen. Her vinner jazzen over rocken.

Den amerikanske frijazzeren Albert Ayler har signert «Angels», som er dvelende før den ypper seg mot slutten, før Hermansens «Lola Mit dem Gorgonzola» (!) avslutter på lystig taffeljazzvis. En kul avslutning. Og det er noe med dette bandet og låttitler!

Motorpsycho og Møster!

«Jazz, fritt etter hukommelsen» plasserer seg sånn et sted mellom to andre Rune Grammofon-band, Motorpsycho (uten vokal) og Hedvig Mollestad Trio, og et band som går rett inn i samme «familie», progjazzbandet Møster!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saksofon og tangenter

Sistnevnte har saksofonist Kjetil Møster i sin midte. Han og tangentmannen David Wallumrød er gjester på livealbumet Bushman's Revenge slipper samtidig. Konsertopptaket «Bushman's Fire», spilt inn under Oslo Jazzfestival i 2014, gis ut på vinyl og digitalt.

Ikke godt å si når rocken slutter og jazzen begynner

Med Møster på laget er det vanskelig ikke å sammenlikne med hans eget band. Likheten blir tydeligere her, men det er ikke godt å vite hvem som likner på hvem. Og Bushman's Revenge har holdt på lengst!

Bandet blir i hvert fall et annet med de to gjestemusikerne, samtidig er det ikke sånn at jeg savner dem på studioalbumet.

Mer pulserende

20 minutter lange «Yoga» er en omarbeidet versjon av «Baklengs inn i fuglekassa» fra «Thou Shalt Boogie!» (2013), som for øvrig også den gjestes av Wallumrød. I «Total Fucking Marmalade» (ikke tidligere utgitt) går Wallumrød Keith Emerson i næringa. Den glir over i «As We Used To Sing», som forekommer på «A Little Bit of Big Bonanza» (2012) og «Electric Komle - Live!» (2013). Her utgjør særlig Kjetil Møster mye av forskjellen.

Musikken er enda mer pulserende live, kjennetegnet blant annet av Møsters karakteristiske saksofonstøt. Trøkket og drivet er enda større. Det øker og øker gjerne - fram mot et klimaks etter 45 minutter. Her er virkelig powertrioen blitt en powerkvintett.

Bonus

Her er mer råskap, og det går kanskje noe på bekostning av dynamikken - som gjør studioalbumet hakket hvassere. Livealbumet blir derfor en ok bonus, mens det nok er studioalbumet som vil bli hentet fram igien oftest.

6. september innleder trioen en USA-turné i Seattle, med en liten avstikker til Nasjonal Jazzscene i Oslo (21. 9) før de returnerer for tre konserter i Texas og så tilbake til Norge.

LIVE: På livealbumet «Bushman's Fire» har Bushman's Revenge med seg gjestemusikerne Kjetil Møster (t.h.) og David Wallumrød (t.v.).
LIVE: På livealbumet «Bushman's Fire» har Bushman's Revenge med seg gjestemusikerne Kjetil Møster (t.h.) og David Wallumrød (t.v.). Vis mer