BEST UTEN BALL: Dag Solstad - opplevde det som en lettelse at keeperkarrieren tok slutt. Foto: Espen Røst / Dagbladet
BEST UTEN BALL: Dag Solstad - opplevde det som en lettelse at keeperkarrieren tok slutt. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Ikke helt bak mål

Jon Michelet og Dag Solstad har deltatt i flere VM enn noen fotballspiller. Hva med deres egne karrierer på grasmatta?

||| Dag Solstad og Jon Michelets fem binds verk «VM i fotball 1-5» (1982-1998) er en halsbrekkende miks av engelsk og brasiliansk spillestil, et nesten dobbelt hat trick av en serie, full av heiarop, jubel, skuffelse, pussigheter, ville raids, innbitt forsvar og scoringer både fra langt og kort hold.

I motsetning til de fleste andre bøker om mesterskap, rommer disse rapportene litterære taklinger og målsjanser som gir dem et verdig liv i bokhylla - årevis etter at kampene er over. At begge disse gutta har kjennskap til taktikk og strategi, er hevet over alle bakrom, midtbaner og straffefelt. Hva med deres personlige fotballerfaringer?

Begge de to fotballguruene er intervjuet grundig om emnet i forkant av årets VM, i henholdsvis Aftenposten og Dagens Næringsliv. Begge avbildet i helfigur; Michelet smilende i fire farger med Brasiltrøye, hengende over minifotballmålet han har montert i sin egen hage. Solstad står foran bokhylla, i svart/hvitt, med Buster Keaton-blikk og en fotball under armen.

Han ser mindre offensiv ut enn sin kollega, for å si det slik. Men det skal vise seg at begge to har gnistrende karrierer bak seg innen praktisk fotball.

VERDENSMANN Jon Michelet - har spilt fotball over hele kloden. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
VERDENSMANN Jon Michelet - har spilt fotball over hele kloden. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet Vis mer

Michelet har ikke uventet vært «en hissig venstreving», først på guttelaget til Lilleaker-Ullern, dernest i handelsflåten den gangen han var sjømann. Karrieren ble avsluttet på det norske laget i Zambia, den gangen han bodde der i to år. Etter den afrikanske innsatsen har han spilt i alle verdensdeler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Solstad på sin side så alle kampene til det stadig nedrykningsdømte Sandefjord fra 1948 til 1960. Han var dessuten keeper på juniorlaget til et lag som het Store Bergan. Brillene la han fra seg bak mål og så ofte ikke angrep før de nådde 16-meteren. Slik holdt han på i noen år.

Keeper-karrieren kunne ha fortsatt i Kabelvåg, der Solstad var lærervikar på slutten av 1960-tallet. Vi forstår det slik av samtalen med Solstad i DN at han ble spurt av en lærerkollega om han drev idrett. Han skal som svar på denne henvendelsen ha kommet «i skade for å forfremme meg selv en smule.» Store Bergan ble forvandlet til Sandefjords Juniorlag. En test foran mål i Kabelvåg skal ha vært legendarisk. «De fant frem den beste skytteren de hadde, og han dundret løs, og jeg tok alt. Det var utrolig.»

Dermed ble Solstad plassert på laget, på beskostning av den lokale keeper-kandidaten. Kabelvåg skulle spille storkamp mot Melbu. Solstad fikk kalde føtter. Kanskje mintes han prestens tale i «Peer Gynt», hvem vet? «I hvert fall tullet jeg en fille rundt fingeren.» Han løy og sa han hadde skåret seg med en brødkniv. Som han uttrykker det: «En åpenbar løgn.»

Slik ble karrieren avsluttet, og «det føltes som en lettelse». Bortsett fra en og annen gjesteopptreden i Michelets hage, foran et ishockeymål. Mens en og annen middagsgjest gjør et forsøk på å beskyte det ugjennomtrengelige.