Ikke helt Gud

Det er ingen som lurer på om Eric Clapton er flink til å spille gitar, heller ikke etter gårsdagens konsert i Oslo Spektrum. Men det var for mye som ikke stemte til at kvelden ble noe mer enn småtrivelig.

Forrige Spektrum-møte med Clapton for snart tre år siden utviklet seg til en gedigen bluesfest - til tross for at plata «Pilgrim» var en skuffelse. Siden den gang har han gitt ut ei flott bluesplate med B.B. King og en mer laidback solo-cd i skjæringspunktet pop/blues.

Spennvidde

Mellom første låt på gårsdagens konsert, «Key To The Highway» fra «Layla & Other Assorted Lovesongs» og låt nummer to, tittellåten fra årets «Reptile», skiller det 31 år. Det sier litt om hvor lenge Clapton har hengt med, og det sier like mye om spennvidden i repertoaret hans.

Og det starter bra. Du føler fortsatt hans smerte over tapet av sønnen i «Tears In Heaven», og i tillegg til flere nye låter serverer han både en pen «Wonderful Tonight», bluesbomben «Hoochie Coochie Man» og den nydelige bluesballaden «Have You Ever Loved A Woman» før den strålende avslutningen «Over The Rainbow» - der Clapton igjen er tilbake der han starter konserten. Med kassegitaren på fanget.

Og det er disse mer dempede avdelingene som fungerer best, først og fremst fordi lyden blir dårligere jo mer Clapton og bandet drar til - og volumet dras opp tilsvarende.

Lydorgie

For når han etter «Change The World» foretar et sceneskifte og spenner på seg Fender-gitaren, dirrer det både i veggene - og i ørene. Det topper seg under en ellers fin versjon av «River Of Tears» og blir enda verre på «She's Gone». Lyden danner en solid og nesten ugjennomtrengelig vegg mellom en Clapton som ikke kommuniserer utover rå teknikk og et publikum som ikke helt er med på notene.

Konserten ender altfor ofte opp som en lydorgie der grøten blir tykkere jo flere instrumenter som dyttes inn. Aller verst er det under klassikeren «Layla», som drukner fullstendig i lydgrums.

Gårsdagens konsert var slett ikke uten gode øyeblikk, men det måtte bli en nedtur for oss som opplevde Clapton på sitt beste og mest inspirerte en novemberdag i 1998.

Kanskje det bare var en slow dag på jobben?

STARTET PENT: Eric Clapton imponerte som vanlig med sine gitarferdigheter i Oslo Spektrum i går kveld. Han startet pent og akustisk, men seinere druknet bandet i altfor mye lyd.