Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ikke helt himmelsk

En million svensker har sett denne filmen som er en blanding av «Änglagård» og «Heftig og begeistret».

FILM: Etter 18 års pause fra filmbransjen har Kay Pollak fått sin største suksess noensinne, med et melodrama om en fetert dirigent som bryter med suksesstilværelsen og blir leder for et kirkekor i Norrland.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor over én million svensker har sett den, dette er velsmurt underholdning forkledd som dypsindig drama.

Hyller og håner

Som en blanding av «Änglagård» og «Heftig og begeistret» snurrer «Så som i himmelen» avgårde - der den i mer enn to timer både hyller og håner bygde-Sverige. Pollak har lagt seg på et minste felles multiplum når han forteller en rettlinjet og temmelig forutsigbar historie, han pøser på med følelsesladde betroelser og avsløringer - i beste mening, selvsagt.

Alle er der

Dessuten har han befolket bygda rikelig med de sedvanlige overtydelige typene - den plagsomme, den svake, den aggressive, den sexy, den tilbakestående, alle er de der. For å si det enkelt, det er ingen bygdeidyll vi blir med til, men det er jo helt normalt når filmbransjen ruller utenfor bygrensa.

Etter en alvorlig kollaps bryter den verdensberømte svenske dirigenten Daniel Daréus (Michael Nyqvist) med sitt hektiske liv, og reiser inkognito tilbake til hjembygda.

Det er som om han har kjøpt returbillett på klassereisen, etter mange år som tiljublet kunstner gjenoppsøker han Ljusåker, det lille stedet han ble regelrett mobbet vekk fra da han var barn.

Her har Daniel kjøpt det gamle skolehuset, en iskald rønne, hvor han skal bruke tiden til å «lytte», som han forteller den første uvelkomne gjesten - den tilsynelatende velmenende sognepresten.

Kirkekoret

Stedets eneste kulturelle utløp er kirkekoret, en liten gjeng ikke spesielt ivrige amatører, men det brer seg både forhåpninger og sjalusi når Daniel aksepterer å lede dem.Blant medlemmene er prestefruen, en mishandlet kvinne, bygdas forretningsmann (med Christer Sjögren-dialekt) og kassadamen på ICA. Hun heter Lina, er filmens sentrale kvinnerolle og spilles med bravur av Frida Hallgren, svensk «Shooting Star» i Berlin nylig.

Terapigruppe

Fra da av blir kirkekoret mer å regne som terapigruppe, et fristed for bekjennelser og oppgjør, og snart forlanger de mer moralsk anstøtelige på utsiden å sette en stopper for det de tror er uakseptabel oppførsel.

Et utslag av normal dobbeltmoral, selvsagt, det også en uunngåelig ingrediens i en film som pløyer bredt, men ikke så dypt at det merkes.

SJUNG, SJUNG: Kirkekoret i Ljusåker blir som en terapigruppe når den berømte dirigenten Daniel Daréus overtar.