Om du diskriminerer noen, er nøyaktig den samme handlingen straffbar, bare ulovlig eller faktisk lovlig alt etter hvem du rammer. Dette er den absurde tilstanden i norsk lov i dag. Det er derfor noe helt nytt - og desto mer gledelig - når likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen slår fast at «behovet for et effektivt diskrimineringsvern er det samme for alle som utsettes for diskriminering.» Endelig skal loven bli lik for alle, er signalet.

Grunnen til disse uttalelsene er regjeringens lovforslag for å harmonisere og likestille diskrimineringsvernet. Fire i prinsippet parallelle diskrimineringslover skal nå gi samme vern for kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Team Thorkildsen fortjener honnør for sitt initiativ for å rydde opp i dagens ulogiske og faktisk diskriminerende diskrimineringsvern. Men de synes å ha glemt flere områder i prosessen.

Selv om kjønnsdiskriminering er forbudt også i familieliv skal det fortsatt være fritt fram for annen diskriminering på dette området. Kravet om at læremidler skal fremme likestilling gjelder bare kjønnslikestilling, grove diskriminerende handlinger utført av flere straffes bare om det gjelder etnisitet og fullt diskrimineringsvern gjelder ikke for funksjonshemmede på Svalbard. Bestemmelser om lik lønn for likt arbeid gjelder bare kjønn og aktivitetsplikten for arbeidsgivere er også skjev.