Ikke helt mega Vega

Intimt og personlig, men akk så stillestående konsert med Suzanne Vega.

Suzanne Vega er for de fleste mest kjent for hitlåter som «Luka» og «Tom's Diner» på 80-tallet. Med plata «99.9F» beveget hun seg i 1992 ut i et mer eksperimenterende terreng, og har siden ikke hatt den samme kommersielle suksess, men har likevel hatt en trofast menighet.

I går kveld møtte menigheten opp på Rockefeller. For det meste jenter mellom 25 og 35 år (noen av dem hadde med seg kjærestene sine). Så satte vi oss ned. For artisten liker best at publikum sitter på konsertene hennes. Greit nok for oss. Poetiske Suzanne Vega spiller en type musikk som ikke innbyr til vilter dans, men heller tilbakelent lytting. Og lyttet gjorde vi, i en og en halv time.

Denne gang stilte Vega med bare kassegitaren sin og en kar på bass. Det krever sin kvinne å holde publikums interesse oppe en hel konsert med stort sett bare egen stemme og gitar. Og det greide ikke Suzanne Vega i går.

Denne anmelder tok seg selv i å savne et band bak damen mer enn én gang. Som kunne røsket litt opp i oss som hørte på. Publikummet var dannet og artisten sympatisk og lavmælt og det hele ble i grunnen stillestående, statisk og kjedelig. Først under ekstranumrene «Tom's Diner» og «In Liverpool» begynte det å put-re litt blant publikum. Visesangeren forsøkte seg med småprat og sågar diktlesning, men det tok aldri av i nevneverdig grad.

Suzanne Vega (41) har vært en inspirasjonskilde til mang en singer-songwriter-spire, blant andre Maria Solheim (19), som i går varmet opp for verdensstjernen på personlig og hederlig vis.