Ikke helt på moten

Men det er ennå et godt stykke igjen før norsk mote kan måle seg med dansk og svensk.

DU HAR SETT

bildene av glamorøse modeller som tripper nedover catwalken i Paris, London, New York og Milano. Sannsynligvis hørt navn som Gucci, Armani, Burberry, Dior og Marc Jacobs. Hva med Peter Løchstøer, Moi Schjelle og duoen Arne & Carlos?

Når fire av Norges mest lovende designerne viser fram vårkolleksjonene sine i Oslo i dag, er det ingen internasjonal begivenhet. Likevel er det en stor dag i det norske motemiljøet. Ikke det at en motevisning er stort i seg selv, men når moteuka er lagt ned og det knapt skjer noe i Mote-Norge, skal det ikke så mye til.

- Det skjer jo ingenting her hjemme. Da er vi nødt til å gjøre noe selv, sier Peter Løchstøer.

DET ER LANGT

fra Oslo til internasjonale motemetropoler som Paris og London. Så er også motetradisjonen lengre, menneskene flere og lommebøkene tykkere der. Likevel trenger man ikke vende blikket lenger enn til Sverige og Danmark før ordet «fashion» faller naturlig å bruke. Navn som Munthe Plus Simonsen, Bruuns Bazaar, Jens Laugesen, Susanne Rützou, Day Birger et Mikkelsen, Tiger, Carin Rodebjer og J.Lindeberg har ikke bare vist at også nordiske designere kan hevde seg i moteverdenen, de har også brøytet vei for en ny generasjon unge designere.

- Det er et godt stykke fram dit. Vi er nok der Danmark var for ti år siden, sier Carlos Zachrison i Arne & Carlos.

Selv om norsk møbeldesign og musikk har «tatt av», er norsk mote bare så vidt i startgropa.

- Moten finner seg ikke helt til rette her. Det er ikke det samme som tekstilkunst og kunsthåndverk. Det er noe eget, sier Arne Nerjordet.

OG DETTE «EGET»

er vi ikke så vant til. Strikkegensere, tekstiler og kunsthåndverk kjenner vi derimot godt. Men mote finnes det liten kultur for. Per Spook, Julie Skarland og Pia Myrvold er heller sjeldne eksempler, og bedre blir det kanskje ikke før mote anerkjennes som kultur. For er det mer aktverdig å gi ut en cd eller ei bok enn å designe en kleskolleksjon?

- Én ting er at vi designere utvikler oss, men også publikum må utvikle sitt syn på mote, sier Peter Løchstøer.

- I Norge kommer ikke mote inn i det gode selskap. Det blir ikke betraktet som ordentlig kultur. Men det er jo i høyeste grad det. Mote er det av designfagene som ligger nærmest kunst. Moten kan også provosere, uttrykke meninger eller bare være pen å se på. Og den er lett å identifisere seg med. Alle bruker jo klær. Mer tilgjengelig kunst finner du ikke, sier Moi Schjelle.

NORSKE DESIGNERE

trenger likevel mer enn status hvis skal de jobbe seg framover i moteverdenen. De trenger penger. For å lage klær trenger man stoff, og stoff koster. Arbeidskraft også, hvis man skal produsere i større skala. Offentlige midler er det lite av og det er vanlig at designerne har opptil flere jobber ved siden av for å få trådene til å møtes.

- Når man skal søke støtte fra det offentlige, faller man ofte mellom to stoler. Det koster mye å komme i gang og mange gir opp underveis, sier Arne Nerjordet.

- Jeg bruker utrolig mye tid på papirarbeid. I Norge finnes det ikke noe apparat rundt designerne. I utlandet har man gjerne agenter og PR-byråer, og det at vi ikke har noen fagorganisasjon gjør det ikke noe enklere. Da må alt skje på eget initiativ. Det er tøft og derfor går utviklingen så tregt, sier Løchstøer.

I utlandet er mote en milliardindustri og det vanlig at tekstil- og klesindustrien støtter opp om unge, lovende designere.

- Mote kan være big business. Men i Norge er det ingen som tør å satse på det, sier Løchstøer.

Rico Veros samarbeid med designeren Norah Farah kan kanskje kalles et hederlig unntak i norsk målestokk.

MEN FRAMTIDA

er ikke like svart som årets høstmote. Interessen for norsk design er økende. Stadig flere butikker tør å satse på norsk mote, og Arne & Carlos fikk som eneste norske designere vise fram klærne sine under moteuka i Paris i oktober. Ikke bare er det viktig for dem; det viser norsk design for omverdenen. Og neste år tas nok skritt når Pål Vassbotten fra modellbyrået Heartbreak arrangerer Oslo Fashion Week. Målet er å samle bransjen og gi designerne et etterlengtet forum å markedsføre seg i.

- Det skjer mye spennende, men det må utvikles. Målet er å få norsk design opp på et høyere nivå slik at vi kan begynne å måle oss med utlandet. Det kan vi ikke i dag, sier Vassbotten.

LOVENDE: Arne & Carlos er to av Norges mest spennende designere. Nylig viste de fram klærne sine på motemessen i Paris. I kveld står Oslo for tur.
GJØR NOE: De møtte hverandre under Den islandske moteuka i sommer, og bestemte seg for å gjøre noe sammen. - Det skjer jo ingenting her hjemme. Da er vi nødt til å gjøre noe selv, sier Peter Løchstøer. I dag viser han, Moi Schjelle, Carlos Zachrison og Arne Nerjordet fram vårkolleksjonene sine i Oslo.
SKJØRTEJEGER: Skjørt fra Peter Løchstøer.
PAPIR: Kolleksjonen til Arne & Carlos er inspirert av papirbretting. Foto: Bent René Synnevåg
FEMININT: Moi Schjelle viser en av sine 50-tallsinspirerte kjoler.