FUNN:  Yun Kan 10 byr bl a på vokalfunnet Sofia Jernberg (tv), her sammen med Mattias Welin og Fredrik Ljungkvist (th) Foto: TERJE MOSNES
FUNN: Yun Kan 10 byr bl a på vokalfunnet Sofia Jernberg (tv), her sammen med Mattias Welin og Fredrik Ljungkvist (th) Foto: TERJE MOSNESVis mer

Ikke helt på plass ennå

Fredrik Ljungkvists Yun Kan 10 brukte lang tid på å springe ut i fullt musikalsk flor på Kongsberg.

||| Her i landet kjenner vi Fredrik Ljungkvist først og fremst fra Atomic, men den svenske klarinettisten/saksofonisten/komponisten leder også sine egne band. Fire år etter at han spilte på Kongsberg Jazzfestival med kvintetten Yun Kan 5, var han fredag kveld tilbake med Yun Kan 10 — logisk nok en tentett med en original besetning som blant annet talte to trommeslagere, cellist, og instrumenter som mellotron, ARP-synth og orgel.

 

Og ikke minst det unge svenske jazzvokalfunnet Sofia Jernberg. Hun sang instrumentalt, og turnerte både mer solistiske forløp og en til dels halsbrekkende vanskelig ensemblestemme med en klokkeklar og fulltonende røst som lot til å trives bedre og bedre jo høyere opp i strato-oktavene den vandret.

 

Ljungkvist er en markant komponist i grenselandet mellom moderne, melodiøs jazz, fri-impro og samtidsmusikk, og det store ensemblet gir ham anledning til å prøve ut egne komposisjoner i en rik flora av klangkonstellasjoner og henvendelsestyngder. Han ledet det hele med sedvanlig instrumental autoritet og glød, men i spennet mellom vár klarinettkvittring og fullt rytmisk tutti-øs var det likevel som om ikke alle bitene i det store puslespillet falt helt på plass. Til tider låt musikken forbausende bundet og litt akademisk, og egentlig var det vel først i konsertens aller siste del at blomsten fikk springe helt ut, etter en time der de 10 kronbladene hadde skint sterkere hver for seg enn sammen.