HAR MYE SJARM:  Stella Mwangi fungerer best når det er tempo og mye humør. «Kinanda» blir til tider hakket for dunkel og anonym.  Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
HAR MYE SJARM: Stella Mwangi fungerer best når det er tempo og mye humør. «Kinanda» blir til tider hakket for dunkel og anonym. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Ikke helt på Stell(a)

Stella Mwangi må kjempe mot svakt låtmateriale på sin nye plate.

ALBUM: «Haba Haba» hadde utvilsomt fortjent en bedre skjebne en det som var tilfelle i MGP-semifinalen for en knapp måned siden.
Men det hjelper ikke å dvele så mye ved det akkurat nå, annet enn å konstatere at det naturlig nok gjør det vanskeligere for Stella Mwangi å nå ut som artist.

Når hun nå som kjerringa mot strømmen skal komme tilbake, fordrer det selvsagt at hun har en solid plate i ryggen, og dessverre er ikke «Kinanda» helt der.

Det starter fint med nevnte «Haba Haba» og mer av det samme i «Take My Time». Med andre ord smektende rytmer, umiddelbare refreng og mest av alt Stella Mwangis smittende personlighet.

Der er når hennes vinnende vesen og humør får prege låtene at hun kommer best gjennom. Altfor ofte blir hun dyttet frem av blodfattige eurodance-fasader eller bleke hiphop-beats.

Hun er ingen Missy Elliot eller Rihanna og da kreves det mer av låtmarialet enn Mwangi makter å vise frem her.

Ikke helt på Stell(a)